Metal-musikk er en stor norsk eksportartikkel. Metal-lyden av Norge med sine innslag av dramatisk natur, frost, kulde, mørke, vikinger og norrøn kultur har fått gehør hos et internasjonalt publikum.

Et TV-program med den norske black metal-gruppa Mayhem fikk BI-forsker Elisabet Sørfjorddal Hauge til å tenke at det var mulig å utforske entreprenørskap ved å studere utvalgte metal-musikere.

– Entreprenørskap er en individuell prosess. Det må kanskje noen smågale, sterke profiler til for å utvikle en idé slik at den blir omsatt i nye kommersielle aktiviteter, fremholder Sørfjorddal Hauge.

Teft for muligheter

Sørfjorddal Hauge har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI tatt mål av seg å studere prosessen der musikere blir entreprenørielle.

– Å bli entreprenøriell betegner en prosess der musikere begynner å gjøre kommersielle aktiviteter for å fremme og ivareta handlingsrom for kunstnerisk kreativitet og utøvelse, sier hun.

Entreprenørskapsforskeren fulgte tre metalmusikere, Jan Kenneth Transeth, Knut Magne Valle og Kjetil Nordhus ,for å studere deres forståelse av entreprenørielle muligheter og valg for å levendegjøre og bygge en musikalsk karriere.

De tre musikerne har valgt ulike strategier:

• Jan Kenneth Transeth , vokalist i In the Woods og mannen bak soloprosjektet Transit, valgte å etablere et plateselskap.
   
• Knut Magne Valle har bokstavelig talt flere strenger å spille på, både som gitarist i band som Arcturus og Ulver og som komponist og lydprodusent. Musikken har styrt Valle inn i en prosess der han har etablert et lydstudio og skapt en metalfestival som har blitt en teststasjon for et spinn-off selskap som produserer et sub høyttalersystem.
   
• Den siste musikeren, Kjetil Nordhus, vokalist i band som Tristania, Trail of Tears og Green Carnation, valgte å hoppe av entreprenørskapsprosessen til fordel for en fast jobb som han kunne kombinere med det å være en utøvende musiker.

Kastes ut i nye situasjoner

Metal-musikere uttrykker ofte et «anti-etablert» livssyn. Å tjene penger er sjelden en metal-musikers sentrale motivasjon i entreprenørskapsprosesser.

Inspirasjonen er mer fundamentert i musikerens kreative begjær etter å realisere seg selv. I denne prosessen blir musikerne stadig kastet ut i nye situasjoner bestående av nettverk, talentutvikling, øving, spillejobber, pr, studioaktivitet og så videre.

– Metalmusikere som blir entreprenørielle, er annerledes entreprenører enn for eksempel teknologiutviklere eller etablerere av tjenester slik som tannleger, rørleggere, restauranter og liknende, hevder Sørfjorddal Hauge.

Entreprenørskap er en evigvarende prosess. Å bli entreprenøriell er en tilstand, ikke noe du blir, understreker hun.

Business og musikk

I musikkindustrien er musikeres livsverk og livsprosjekter en altoppslukende interesse og visjon som konstituerer plattformen for å bli entreprenør.

For musikerne er livsprosjektet deres kunstneriske univers satt sammen av deres talent, kreativitet og begjær til å skape nye sanger, album, liveshow, festivaler, lydstudioer, plateselskaper, høyttalere og så videre.

Livsprosjektet handler ikke bare om å skape en jobb, men også om å realisere musikerens liv. Å bli entreprenør er dermed en strategi og aktivitet hvor de kommersialiserer elementer i livsprosjektet.

– Prosessen utvikles gjennom de valgene de gjør for å realisere en vei inn i en tenkt fremtid hvor musikk er å gjøre forretning, og forretning er å skape musikk, sier hun.

Ifølge Elisabet Sørfjorddal Hauge bryr ikke kreative, talentfulle metal-musikere seg så mye om økonomiske modeller. Får de en god idé, så gjør de det. De utvikler og beskytter ideen og de finner frem til folk som har noe å tilføre dem på veien mot å sette ideen ut i praksis.

– Innovasjon Norge er ikke spesielt godt utrustet for å håndtere denne typen entreprenørskap, sier hun, og mener studien er relavnt for utforming av tiltak og politikk for å støtte entreprenørskap i opplevelsesindustrien og kulturnæringene.

Kredibilitet teller

Ifølge Sørfjorddal Hauge viser avhandlingen at det å bli entreprenør også er et resultat av en sosial prosess. Musikken som skapes og presenteres må være troverdig.

– Uten et publikums hengivelse og tro på musikeren og skaperen av musikken, vil en entreprenørskapsprosess sannsynligvis ikke bli startet eller opprettholdt, mener hun.

Det å lykkes både som musiker og entreprenør krever kredibilitet – eller kred som musikerne kaller det.

– Jo mer kredibilitet en musiker har, jo flere entreprenørielle muligheter oppstår, blir tilgjengelige og mulige å realisere videre.

Mulighetene kan realisere seg i for eksempel lydstudioer, plateselskaper, album, turneer, street teams, høyttalere og liknende. Dette blir da fortavtrykk på entreprenørskapsprosessen som musikere etterlater seg .

Doktorgradsprosjektet er finansiert Sørlandets Kompetansefond.

Referanse:

Elisabet Sørfjorddal Hauge disputerte 7. november 2011 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen ”How do metal musicians become entrepreneurial?”.