Det er store forskjeller på nordmenn som laster ned musikk, film, TV-serier og bøker gratis fra nettet og de som betaler for å laste ned digitale kulturopplevelser.

Det digitale konsumet av kultur er ulikt for de tre kulturbransjene musikk, film og bøker. Det viser forskningsstudien “Digitalt kulturkonsum” fra Handelshøyskolen BI.

Professor Anne-Britt Gran ved Handelshøyskolen BI har sammen med Anitra Figenschou, Terje Gaustad og Audun Molde gjennomført en studie av digitalt kulturkonsum i Norge i perioden fra 2008 til 2012.

BI-forskerne gjennomførte høsten 2011 en omfattende undersøkelse blant 1900 menn og kvinner i Norge, representativt for befolkningen fra og med 15 år. Resultatene av spørreundersøkelsen er blant annet brukt til å tegne et bilde av de digitale kulturbrukerne.

Undersøkelsen har ikke vurdert lovligheten av gratistjenester, men sett på gratis kontra betalt nedlasting av kultur.

Det er likevel slik at mye av gratisbruken av digital musikk er uautorisert og ulovlig. Men all gratis nedlasting er ikke nødvendigvis ulovlig

De unge leder an på gratisfronten

En tredjedel (32 prosent) i aldersgruppen 15-29 år hadde i løpet av de siste seks månedene benyttet seg av gratistjenester for å laste ned musikk.  I underkant av én av fem (19 prosent) i aldersgruppen 30-39 hadde lastet ned gratismusikk.

I neste aldersgruppe, 40-49-åringene, hadde 14 prosent lastet ned musikk uten å betale for det. I den eldste aldersgruppen, 50 år og eldre, hadde færre enn én av ti (8 prosent), lastet ned musikk fra gratistjenester i løpet av de seks siste månedene.

Fire av ti i den yngste aldersgruppen (41 prosent) hadde lastet ned film og TV-serier uten å betale for dette. 

Kun 16 prosent av 30-39-åringene hadde lastet ned gratis film eller TV-serier. Ni prosent av 40-49-åringene hadde lastet ned gratisfilmer, mens beskjed 3 prosent av de som var eldre enn 50 hadde gjort det same.

Én av ti i aldersgruppen 15-29 år hadde lastet ned gratis bøker fra nettet i løpet av de siste 6 måneder da undersøkelsen ble gjennomført høsten 2011. Her er fallet ikke like bratt som for de eldre aldersgruppene.

Fem prosent, både av 30-39-åringene og 40-49-åringene hadde lastet ned gratis bøker mens tre prosent av den eldste aldersgruppen hadde gjort det samme.

– Aldersgruppen 15-29 år dominerer all gratisnedlasting av musikk, film og bøker, fastslår Anne-Britt Gran.

Det digitale kulturkonsumet faller markant med alderen. 

30-åringene mest betalingsvillige

Aldersgruppen 30-39 år er mest villige til å betale for å laste ned kultur, både musikk, e-bøker (sammen med 40-49-åringene) og film/TV-serier (sammen med de yngste og aldersgruppen 40-49).

Vel tre av ti (31 prosent) i aldersgruppen 30-39 år hadde betalt å laste ned musikk i løpet av de siste seks månedene, mens 23 prosent av de yngste (15-29) hadde betalt for digitale musikkopplevelser.

Bare sju prosent av folk i de tre aldersgruppene fra 15 til 49 år har betalt for å laste ned filmer eller TV-serier de siste seks månedene. Enda færre, bare to prosent, av folk som har rundet 50 hadde betalt for å laste ned film og/eller TV-serier.

Bare fem prosent av folk mellom 30 og 49 år hadde betalt for å laste ned e-bøker de siste seks månedene. Enda færre, 3 prosent av de yngste (15-29) og 1 prosent av de eldste (over 50 år), hadde kjøpt e-bøker.

– Hva er så grunnen til at trettiåringene dominerer innen det digitale kulturkonsumet?

– 30-40-åringene er vant til å betale for kulturprodukter. Det kan se ut som om de tar med seg denne vanen også inn det digitale konsumet av kultur.

Kvinner mer lovlydige?

Kvinner og menn er omtrent like sterkt representert blant nordmenn som betaler for å laste ned kulturopplevelser fra nett.

Derimot er det flere menn enn kvinner som laster ned musikk og film uten å betale for det.

Nær én av fem menn (19 prosent) hadde benyttet seg av gratis nedlasting av musikk de siste seks månedene mens 14 prosent av kvinnene hadde gjort det samme.

Tilsvarende finner vi at 19 prosent av mennene som har deltatt i undersøkelsen, har benyttet seg av gratistjenester for film og TV-serier, mens 12 prosent av kvinnene hadde gjort det.

– Det er færre kvinner i det uautoriserte markedet for musikk og film, påpeker Gran.

Studien viser også at tilbøyeligheten til å betale for digitale kulturopplevelser øker med både inntekstnivå og med utdanningsnivå.

– Kjente sosiale forskjeller i kulturkonsum gjør seg gjeldende for betalte digitale tjenester, men ikke for gratistjenester og delvis uautoriserte tjenester.

Referanse:

Gran, Figenschou, Gaustad og Molde (2012): Digitalt kulturkonsum. En norsk studie. Forskningsrapport nr. 2-2012 fra Handelshøyskolen BI.