Du er i en fiskebåt ute til havs. Været er det vanlige, frisk vind og bølger på to tre meter. Noen roper, og du kikker opp. En enorm bølge dekker horisonten. På noen få sekunder tårner den svarte vannmuren opp mot himmelen over deg.

Slike historier ble lenge avfeid som skipperskrøner. Kjempebølger kunne nok dukke opp i storm eller som tsunamier, men de kom ikke bokstavelig talt ut av det blå - trodde man.

I 2004 kom imidlertid de første satelittbildene som viste monsterbølgene i aksjon.

Gjennom tidene har mange skip gått tapt fordi de var på feil sted til feil tid. Også norske boreplattformer har blitt truffet av kjempebølger. Både Statfjord, Gullfaks og Draupner-plattformene har registrert bølger på over 25 meter, mens bølgehøyden omkring var mye mindre.

Bølger forsterker hverandre

Forskningsresultater fra Umeå universitet viser nå at disse ekstrembølgene dannes raskere enn man tidligere har trodd. Gjennom matematiske beregninger og datasimuleringer undersøkte fysikerne Padma Shukla, Bengt Eliasson, Mattias Marklund og Lennart Stenflo hvordan bølger i ulike retninger og forskjellige størrelser påvirket hverandre.

Under de rette forholdene kan tilfeldige småbølger ta energi fra bølger i nærheten og plutselig vokse til det mangedobbelte, i en “ikke-lineær” effekt. Mens en enkelt bølge som bygger seg opp vil brytes i en rekke mindre bølger, kan to bølgetog på kort tid forsterke hverandre og danne kjempebølger opptil tre ganger så høye som de opprinnelige bølgene, viste analysen.

Bekrefter bølgefunn

- Resultatet fra Umeå universitet er ikke overraskende. Ikke-lineære mekanismer kan føre til betydelig høyere bølger enn lineær teori ville forutsi, sier en av våre egne bølgeeksperter, dr. Alastair Jenkins ved Universitet i Bergens geofysiske institutt.

De svenske funnene bekrefter resultater fra EU-prosjektet MaxWave, som Jenkins tidligere har arbeidet med. Det var gjennom dette prosjektet og samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA at monsterbølgene endelig ble offisielt påvist.

Kortlivete, men farlige

Monsterbølgene er ekstremt kortlivete. De forsvinner like raskt som de dukket opp, og derfor tok det lang tid før man kunne bevise at de fantes. Men satelittobservasjoner viser at monsterbølgene oppstår og forsvinner mye oftere enn tidligere antatt. De er slett ikke “hundreårsbølger”, men dannes relativt ofte - både langt til havs og på grunnere vann.

- De nye forskningsresultatene kan forbedre forståelsen av hvordan og hvorfor disse monsterbølgene oppstår, sier fysikkprofessor Mattias Marklund.

Referanse:

P.K.Shukla, I. Kourakis, B. Eliasson, M. Marklund og L. Stenflo: Instability and Evolution of Nonlinearly Interacting Water Waves.

Rapporten (PDF-fil).

MaxWave-prosjektet.

(Ingressbilde på forsiden ved Philip Lijour.)