På jakt etter smitte

Vi glemmer fort når det ene matsmitteutbruddet avløser det andre. Men før E.coli-utbruddet hadde vi et annet utbrudd i Norge, yersiniose. Ti personer ble syke, av disse døde to, og det foregikk en møysommelig jakt på bakterien hvor smittekilden til slutt ble funnet.

Publisert

Fakta

Yersenia enterocolitica er bakterie som for eksempel finnes i grisens tarmsystem. Så lenge den holder seg er, er det ingen fare for mennesker. Men når bakterien forviller seg inn i matvarer, kan vi bli syke. Vi får diare, magesmerter og feber. Har man svak allmenntilstand, kan man i verste fall dø.

Kilde: Veterinærinstituttet

De jobber i det skjulte. De håndterer mikromengder av stoff som renses, sentrifugeres og håndteres varsomt i omgivelser tilpasset arbeid med sykdomsfremkallende bakterier.

I døgn og uker kan laboratoriepersonalet sitte tålmodig over reagensglassene og pipettene, eller foran dataskjermene idet resultatene tikker fram.

Negativt? På’n igjen!

Positivt! Snart banker pressen på døra.

Vanskelig å dyrke

Straks man fikk inn meldinger om yersiniose over Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS), begynte jakten på smittekilden.

Mattilsynet gjorde intervjuer med personer som var blitt syke, om hva de hadde spist den siste tiden. Kjøleskap ble tømt. Parallelt begynte Veterinærinstituttet å analysere de matvarene man begynte å fatte mistanke til.

- Å finne en smittekilde, er en lang og møysommelig prosess, forteller seksjonsleder Kofitsyo S. Cudjoe ved Veterinærinstituttet, som ledet analysearbeidet.

"Seksjonleder ved Veterinærinstituttet Kofitsyo S. Cudjoe jakter på matsmitte"
"Seksjonleder ved Veterinærinstituttet Kofitsyo S. Cudjoe jakter på matsmitte"

Etter å ha registrert og veid en innsendt matvareprøve, laget man “buljong”. Deretter benyttet man den meste grunnleggende av alle metoder for bakterieanalyser - man dyrket buljongen på geleskåler, samtidig som man kultiverte buljongen videre for at bakteriene skulle få muligheten til å formere seg ytterligere.

- På denne måten regnet vi med å få en oversikt over utviklingen av bakterier. Dersom vi hadde å gjøre med levende Yersinia enterocolitica, ville de vokse og bli synlige i kolonier på skålene, sier Cudjoe.

- Men vi klarte ikke å isolere patogen Y. enterocolitica i ren kultur fra noen av de produktene vi undersøkte. Det skyldtes antagelig dominans eller overvekst av andre bakterier. Ved bruk av konvensjonelle dyrkningsmetoder er det et kjent problem at andre bakterier ofte maskerer patogene Y. enterocolitica-kolonier.

DNA-analyse

Redningen ble PCR (Polymerase Chain Reaction). PCR er smittejegernes mest avanserte verktøy. Det er en metode som brukes i laboratorier over hele verden, med en rekke bruksområder.

Den har hatt særlig stor betydning innen medisinsk diagnostikk. Den kan avsløre minimale mengder av fremmed DNA fra virus eller bakterier i en organisme, og kan stille diagnoser på alt fra influensa til HIV.

"Bakterienes gener ble undersøkt ved PCR-analyser"
"Bakterienes gener ble undersøkt ved PCR-analyser"

- Etter flere uker med dyrking og PCR-analyser sto vi endelig igjen med et positivt resultat. Det vil si at vi hadde identifisert yersiniabakterien, sier Cudjoe.

Men for å kunne si at det var denne varianten av Y. enterocolitica som hadde gjort menneskene i Vestfold og Østfold syke, måtte forskerne ha et sammenlikningsgrunnlag.

Det fikk de fra Folkehelseinstituttet, som på grunnlag av prøver fra de syke menneskene hadde bestemt bakteriestammen.

- Vi kunne ha fått disse bakteriestammene fra Folkehelseinstituttet tidligere i prosessen, det ville kanskje spart oss noe tid. Men vi ønsket ikke å få bakteriene inn i laboratoriet før vi var ferdig med våre analyser. Det kunne medføre en risiko for at vi forurenset våre egne bakterier, og da ville alt arbeidet ha vært forgjeves, sier Cudjoe.

Behov for å vite mer

Sammenlikningen av PCR produktene fra bakteriestammene fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet stemte nøyaktig over ens. Smittekilden var julesylte.

 

 

 

 
 

- Som en konsekvens av hele yersinioseutbruddet og arbeidet med å finne smittekilden, bør det vurderes om det skal settes i gang overvåkning og kartleggingsprosjekter av Yersinia enterocolitica i svinekjøttprodukter på det norske markedet, siden data på dette området ikke finnes, mener Cudjoe.

- I forhold til beredskap mener vi også at vi bør utvikle enda bedre og raskere analysemetoder, og det er viktig at Veterinærinstituttet kommer inn på et tidlig stadium i en utbruddssituasjon for å kunne drive god og riktig forvaltningsstøtte.

Lenker:

Les mer om Yersinia-bakterien hos Veterinærinstituttet.

Les mer om yersiniose hos Folkehelseinstituttet.