Å være fargesterkt fuglelekker i røde, gule og oransje nyanser ser ut til å straffe seg i områder der radioaktiv stråling lurer. Årsaken er feil ressursbruk, tror forskere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Låvesvaler som denne, var blant artene som sank i antall, ifølge forskerteamet. (Foto: Wikimedia Commons. Se lisens)
Fjærdrakter i stilige, sterke farger kan være sexy for fugler, og en knallkulørt fugl kan få selv et blasert mennesker til å gispe av beundring.
Men enkelte sterke fjærfarger kan altså se ut til å gå på bekostning av motstandskraft mot radioaktiv stråling.
Det antyder en nypublisert studie der forskere har fulgt fuglelivet i området rundt Tsjernobylkraftverket der den voldsomme ulykken rammet i 1986.
Fra før visste forskerne at fuglearter med farger som var avhengige av såkalte karotenoider – pigmentstoffer som gir røde og gule farger, sank i antall i takt med økt radioaktiv stråling.
Nå mener de at også de med brun-oransje farger, som skapes av stoffet pheomelanin, er mer sårbare enn for eksempel grå og sorte fugler. Årsaken er rett og slett feil ressursbruk fra fuglens side.
Stjeler motstandskapasitet
Å lage pheomelanin krever nemlig store mengder av et antioksidantmolekyl, som ellers kunne ha blitt brukt av fuglekroppen til å beskytte vev mot stråleskader, fordi det kan rydde unna frie radikaler, resonnerer forskerne.
En av dem, Anders P. Møller ved Pierre et Marie Curie University i Paris, iførte seg beskyttelsesdrakt og dro på fire fugletitteturer til ulike steder rundt det gamle Tsjernobylanlegget, mellom 2006 og 2009.
Det var der han fant ut at fugler med sterke gule og røde fargetoner var på tilbakemarsj.
Nå har kollegaen hans, Ismael Galván, ved University of Paris-Sud, gjort en reanalyse av dataene med 97 fuglearter, og funnet at artene med de sterkeste brun-oransjefargene blir sjeldnere i takt med at strålingsnivået øker.
Låvesvaler som denne, minker i antall i området rundt Tsjernobyl. Straffes den for sin varme oransje farge? (Foto: Rafael Palomo Santana)
Svekkede fugleunger?
- Hvis årsakssammenhengen som forskerne her har kommet fram til stemmer, er dette et varsku om ukjente effekter av radioaktivt avfall på dyrelivet.
- Men det er nok andre effekter ved radioaktivitet jeg er mer bekymret for enn at det lokalt blir færre fargerike fugler, sier fugleforsker på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, Arild Johnsen, til forskning.no.
Han tror at det minskende antallet av fuglene som bruker de to bestemte pigmentstoffene må være forårsaket av høyere dødelighet eller lavere fruktbarhet.
- Jeg tror kanskje ungene har større problemer enn de voksne fuglene. De skal bruke sin begrensede energi på å vokse og å utvikle den første fjærdrakta.
- De fleste småfugler dør i løpet av sitt første leveår, og man kan tenke seg at de er enda mer sårbare i områder med radioaktiv stråling, sier Johnsen til forskning.no.
Samtidig kan det tenkes at strålingen fører til redusert fruktbarhet slik at færre egg klekkes i utgangspunktet, legger han til.
Annonse
Vil ikke svartmale
Johnsen vil imidlertid ikke være med på å tegne et altfor dystert bilde av situasjonen.
- Disse populasjonene er ikke begrenset til Tsjernobylområdet, og kan klare seg bra i andre deler av utberedelsesområdet sitt, sier han.
I en del situasjoner har fugler vist seg å være ganske flinke til å tilpasse seg endringer på kort tid, for eksempel ved å framskynde hekketidspunktet når våren kommer tidligere.
Det er imidlertid ikke så lett når endringen kommer i form av radioaktiv stråling, som fuglene lever lykkelig uvitende om - i hvert fall så vidt vi vet.
- Derfor er det umulig for den enkelte fugl å endre atferd eller flytte til andre områder for å unnslippe strålingen, sier han.
