Det var mange forslag å velge mellom, da man skulle bestemme det norske flaggets utseende i 1821. Rødt, hvitt og blått kunne fort blitt grønt og sort med løve - eller kanskje mer i bandittstil med rødt kors på sort bakgrunn?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nordmenn, med ny grunnlov og hurtigvoksende nasjonalfølelse, ville ha sitt eget flagg. Den første løsningen etter 1814 var det danske flagget med norsk riksvåpen i øvre hjørne nærmest stanga.
Noen anonyme forslag til et helt nytt norsk flagg kom inn fra patrioter på tegnekammeret, men tiden var ikke helt moden.
En hel haug med forslag
Kampanjen for et eget norsk flagg begynte for alvor i 1820, da Gabriel Kielland (dikterens oldefar), også kalt keiseren av Stavanger, tok initiativet til en underskriftskampanje for et flagg som kunne være vårt eget.
Etter hvert som det ble skriverier i avisene, kom det inn en hel haug med forslag, og til slutt fikk en offisiell komité i oppgave å se på dem.
- Det tragiske med komiteen, er at den ikke har fått bevart protokollen sin. Det som finnes er bare de publiserte dokumentene, og utkast til flagg, sier Johannes Berg ved Teknisk museum. Han er godt i gang med en hovedfagsoppgave om det norske flagget.
Grønt eller sort?
Noen av forslagene som kom inn er mer eksotiske enn andre. Et godt eksempel er et flagg med to grønne og en sort stripe, med riksvåpenet plassert midt på. Man vet ikke hvem som kom med dette forslaget.
- Grønt skulle være friskhetens og uskyldens farge, sier Berg. Et annet flaggforslag, fra stortingsrepresentant Holst, gir assosiasjoner til anarkister og sjørøvere med et rødt kors på sort bakgrunn.
- En av de skarpeste konkurrentene til dagens flagg var avledet fra det Kiellandske forslaget, med fire ruter, to røde og to hvite, og med den norske riksløven i det øverste hvite hjørnet nærmest stanga, forteller Berg.
Dannebrog med blå stripe
Den 17.mai 1821 oversendte Stortinget et vedtak til kongen. Valget falt på et flagg foreslått av stortingsrepresentant Fredrik Meltzer. Det lignet en del på tidligere forslag fra den bergnesje handelskommisjon, dern Meltzer selv var med. Dette er det norske flagget slik vi kjenner det i dag.
Det går en historie om at flagget ble til ved at Meltzers sønn tilfeldigvis tegnet en blå stripe gjennom det hvite korset på det danske flagget.
Frihetens farger
Rødt, hvitt og blått var kjent som frihetens farger, og brukt av kjente liberale stater som for eksempel Frankrike og USA, og ved å velge disse fargene signaliserte man hvilke land man ville assosiere seg med.
I tillegg kunne det røde og hvite representere unionen med Danmark, mens blåfargen samtidig refererte til unionen med Sverige.
Lang prosess
Men selv om Fredrik Meltzer foreslo dagens versjon i 1821, trådte ikke Lov om Norges Flag i kraft før i 1899, da det “rene” norske flagget ble heist over stortingsbygingen for første gang.
Annonse
Veien dit var lang og kronglete. Frem til 1814 hadde Norge hatt felles flagg med Danmark, og de to landene ble oppfattet som ett.
Flere flagg samtidig
Så kom 1813 og Kielfreden, og det begynte å syde og koke. Norge ville ikke bli avstått til Sverige.
I februar 1814 kom regentskapets kunngjøring om det norske flagg fra danske prins Christian Frederik.
Her ble det bestemt at man skulle nøye seg med å sette inn det norske riksvåpenet i hjørnet nærmest stangen på det danske flagget. Dette var det norske handelsflagget fra 1814 til 1821.
Pirater og unionskåte svensker
Flagget har en stor betydning for den nasjonale identiteten i dag, men den gangen hadde det også en større umiddelbar nytteverdi. I tillegg til at svenskene gjerne ville at Norge skulle bruker deres, var det flere muslimske stater nord i Afrika hvor det fantes mange aggressive pirater.
Disse såkalte barbareskstatene (Marokko, Alger, Tunis og Tripolis) måtte bestikkes for at de skulle la vesteuropeiske skip være i fred.
Tryggest under svensk flagg
I og med at Norge var et meget fattig land, fantes det ikke penger til å betale bestikkelser for eget flagg. Det endte derfor opp med at norske skip seilte i sjørøverområdene med svensk flagg med et hvitt kryss på rød bunn i øverste hjørne nærmest stanga.
Denne ordningen vedble også etter 1821, selv om man da hadde bestemt seg for et eget norsk flagg. Karl Johan aksepterte likevel det nye helnorske flagget som norsk handelsflagg til bruk i nære farvann, det vil si nord for Kap Finisterre i Spania.
Nytt lovforslag
Annonse
I 1844 ble likestillingen i unionen styrket med et unionsmerke både i det svenske og det norske handelsflagget. Det var skandinavismens tidsalder, og dette ble akseptert frem til 1879.
Da foreslo nemlig Dagbladets redaktør H. E. Berner, gjennom Johan Sverdrup, at Stortinget skulle vedta en lov om å gjeninnføre det trefargede handelsflagget fra 1821.
En folkebevegelse
Dette var starten på en folkebevegelse for det “rene” flagget, og ledet frem til et vedtak i Stortinget i 1893. Kong Oscar nektet sanksjon - og i 1898 gjorde Stortinget det samme vedtaket for tredje gang. Kong Oscar nektet sanksjon igjen, men måtte erkjenne at Stortinges beslutning, i henholdt til grunnlovens § 79, likevel ville bli lov.
Loven var slutten på en lang konstitusjonell dragkamp mellom Stortinget og den personlige kongemakt - den da 70 år gamle Oscar II. Men de siste flaggene med unionsmerke forskvat faktisk ikke før i 1905, da de nye krigs- og orogsflaggene ble heist rundt på skip og festninger 10. juni.
