Stadig flere bruker mobiltelefonen som en forlenget del av datamaskinen på kontoret.

E-post, notater og kalender synkroniseres til enheter som ofte har dårligere sikkerhet enn kontormaskinen.

– Sikkerheten på slike små enheter som ofte inneholder sensitiv informasjon, kan økes betraktelig ved å bruke ganglage til en person til identifisering eieren, sier Davrondzhon Gafurov, doktorand ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Doktorgradsarbeidet ble gjort ved Høgskolen i Gjøvik. Gafurov disputerte med sin doktoroppgave om egenskapene og sikkerheten ved gangart-basert brukeridentifikasjon.

Sensorer

– Vi har gjort forsøk ved å plassere sensorer, såkalte akselerometre, på forskjellige deler av kroppen, for å undersøke om det er mulig å identifisere en person på ganglaget, og det er det, sier han.

– Ved å bruke signalene fra sensorene kan vi identifisere en person. Brukerne kan glemme alt som heter pin-koder og passord.

- Men det er ikke like sikkert som bruk av fingeravtrykk eller iris-scanning, sier han.

Gafurov mener at det store potensialet liger i å kombinere identifikasjon av ganglaget med andre teknologier som for eksempel stemmegjenkjenning.

Vanskelig å etterligne

Hvordan sensoren registrerer ganglaget til en person avhenger av hvor på kroppen den er festet. Det er forskjell på om sensoren festes i brystlommen eller på hoften.

– Ved å legge inn flere forskjellige profiler i en mobiltelefon, kan den likevel gjenkjenne personen som eier telefonen eller pda-en. Dermed er det ikke så viktig at man alltid bærer telefonen på samme sted på kroppen, sier han.

Forsøkene til Gafurov viser at det er vanskelig å etterligne en persons ganglag.

Fem til ti år

Resultatene viser at i fem prosent av tilfellene ble rett person avvist, men også at det i fem prosent av tilfellene ble akseptert feil person.

– Det tallet vil nok gå noe ned etter hvert, men ikke så veldig mye. Likevel er det nok til å kunne bli brukt praktisk ved for eksempel å bygge inn en sensor i mobiltelefoner eller håndholdte datamaskiner, sier han.

Sensorene som ble brukt i Gafurovs forsøk var relativt store, men han mener at de enkelt kan krympes til å få plass i en mobiltelefon. Han regner med at teknikken er fem til ti år unna for å kunne tas i bruk i stor skala.

– Det finnes allerede akselerometre i enkelte enheter. Blant annet i Apples Ipod Touch og Iphone. Men der brukes de kun til å registrere hvilken vei enheten er snudd og snu skjermbildet, sier han.

Lenker:

Høgskolen i Gjøvk: Davrondzhon Gafurov
Universitetet i Oslo: Informasjon om doktorgraden