Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Av verdens drøye sju milliarder mennesker har 6 milliarder tilgang til mobiltelefon.
I en verden der det settes inn store ressurser på å overvåke regnskogen for å hindre avskoging, åpner mobilspredningen for nye måter å gjøre jobben på.
Mobilen og Facebook gjør at lokale krefter kan trekkes inn.
Ikke bare gjør det overvåkingen bedre; det hjelper også til med å gjøre lokalbefolkningen mer bevisst på hva som skjer.
Når mobiltelefonen sprer seg i nabolaget, kan alle være med på å overvåke regnskogen. Men det er krevende å samle og dele dataene. (Foto: Cifor)
Kaffeens fødested
På stedet der Arabica-kaffen kom fra – Kafa-reservatet i Etiopia – har skogvokterne sin egen Facebook-gruppe der de kan dele informasjon raskt.
Martin Herold er opptatt av å utnytte de mediene som allerede er i bruk – akkurat nå er det Facebook. (Foto: Wageningen UR)
Det tyske naturvernforbundet Naturschutzbund og forskere fra Wageningen-universitetet i Nederland følger med på området via satellitt.
– Men fra verdensrommet ser vi bare at noe skjer. Vi vet ikke hva som skjer, eller hvorfor, sier professor Martin Herold i Wageningen.
Dermed sender de beskjed til de 30 skogvokterne i området, ved hjelp av den private Facebook-gruppen deres.
– Internett er bare såvidt på plass i området. Akkurat nå er det Facebook alle bruker regelmessig, og ikke epost. Derfor er det enklere å holde folk oppdatert på Facebook. I fremtiden kan det bli noe annet, men det er dette som virker nå, forklarer Herold.
Hvis skogvokterne finner en endring på bakken, bruker de Facebook til å varsle både forskere og kolleger.
– De ser om det faktisk er en endring og hvorfor; den informasjonen som vi ikke kan se ved hjelp av satellitten, sier han.
Raskere data
Niki Mardas i regnskog-tankesmien Global Canopy Programme mener at noe så enkelt som mobiltelefonen kommer til å spille en viktig rolle i Redd+ – et FN-støttet program for å redusere avskogingen og holde klimagassutslippene så lave som mulig.
– Lokalsamfunnene er de beste til å samle data, og en mobiltelefon er et verktøy som kan brukes til å dele data, posisjon og bilder. Med denne teknologien kommer informasjonen fram mye raskere, sier han.
Knytter sammen informasjonen
Mardas mener at data som de lokale samler inn, er like pålitelige som data fra ekspertene. Utfordringen er å klare å dele dem.
Annonse
– Vi har sett i prosjektene vi arbeider med, at mye gjøres for å standardisere og for å forbedre verktøyene, men det deles lite informasjon, sier Niki Mardas.
I en artikkel som Martin Herold har publisert sammen med andre forskere fra Wageningen-universitetet og Cifor, senteret for internasjonal skogbruksforskning, trekker han opp retningslinjer for hvordan lokale og nasjonale data kan deles.
– Foreløpig er det ingen som har satt igang i noe omfang, men mange er i ferd med å utvikle løsninger, sier han.
Referanser:
Arun Kumar Pratihast, Martin Herold, Veronique De Sy, Daniel Murdiyarso, Margaret Skutsch: Linking community-based and national REDD+ monitoring: a review of the potential, Carbon Management 2013, doi:10.4155/cmt.12.75. Sammendrag
Alejandra Larrazábal, Michael K McCall, Tuyeni H Mwampamba, Margaret Skutsch: The role of community carbon monitoring for REDD+: a review of experiences, Current Opinion in Environmental Sustainability, 2012, doi: 10.1016/j.cosust.2012.10.008. Sammendrag
