En ny rapport fra Senter for atferdsforskning viser en dramatisk økning i antall mobbeofre og plagere de siste fire årene. Her fremgår det at antall elever som blir utsatt for ordinær mobbing i skolen, har økt med 44 prosent på ungdomstrinnet, og at antall mobbeofre øker med 134 prosent dersom man legger til mobilmobbing.

En forklaring skal være at skolen fokuserer mer på det faglige enn det sosiale innholdet.

Rapporten presenterer en uvanlig måte å dokumentere endringer på. I 2004 og 2008 var det i 9. klasse henholdsvis 3,4 prosent og 7,7 prosent som mobbet andre ukentlig eller oftere. Dette gir en prosentdifferanse på 4,3 prosentpoeng. Forfatteren velger imidlertid å oppgi en beregnet økning i mobbing på 126 prosent (Tabell 4).

Dette tallet er uten tvil besnærende høyt. Hvis vi tenker oss lignende fremstillinger av politiske meningsmålinger, kan det godt skje at partiet Rødt går fram med et par hundre prosent i løpet av en måned, men det blir utenkelig at Arbeidspartiet kan gjøre noe lignende. Ettersom de to partiene har helt ulik N i utgangspunktet, vil slike prosentvise fremstillinger alltid måtte vurderes ut fra det antallet som utgjorde den første prosentandelen i sammenligningen.

Dette blir ikke gjort i den foreliggende rapporten, der de prosentvise endringene presenteres som sammenlignbare, noe de ikke er. En burde helles ha lagt vekt på at en endring på 4,3 prosentpoeng virker stor, men at denne økningen må vurderes i forhold til utbredelsen, og ikke minst bruken, av mobiltelefoner i 2004 og 2008.

Tabell 2 presenterer sammenlignbare tall på mobbing på barnetrinnet i 2004 og 2008. Det oppgis andel elever som ble utsatt for ordinær mobbing ukentlig, samt ordinær mobbing og mobilmobbing slått sammen. Prosentandelen for ordinær mobbing var i 2004 på 5,3, mens den var på 5,7 i 2008.

Her ser vi altså en økning i ordinær mobbing på 0,4 prosentpoeng. Tallene for ordinær mobbing og mobilmobbing til sammen var i disse to årene på 5,7 prosent og 6,1 prosent, altså en tilsvarende økning som for ordinær mobbing på 0,4 prosentpoeng.

Det skulle jo tyde på at den unike andelen med mobilmobbing var på 0,4 prosent i både 2004 og 2008. En rimelig konklusjon skulle da være at det ikke har skjedd noen økning i mobilmobbingen på barnetrinnet.

Forfatteren oppgir ingen sammenlignbare tall for trinnet over, da det er fokuseres på ordinær mobbing i ungdomstrinnet, mens ordinær og mobilmobbing er undersøkt bare for 9. trinn.

Fremstilling og tolkning av prosentforskjeller gir grunn til å se nærmere på konklusjonene i denne rapporten.