Det vakte internasjonal oppsikt da en gruppe forskere fra Paleontologisk Museum i august fant fossiler av en ikke tidligere beskrevet art fiskeøgle. Men bare en knapp måned etter at paleontolog Jørn Hurum offentliggjorde funnet, kunne Svalbardposten melde at de sjeldne funnene ble gjort på privat utmål ved Deltaneset omtrent 15 kilometer fra Longyearbyen.

Juridisk floke

Ole Reistad hadde sikret seg utmålet for å finne fossiler som han kunne utnytte kommersielt. Han har blant annet solgt plater med små forsteinede sjødyr gjennom Svalbard Museum.

- Jeg betaler 1 000 kroner måneden for utmålsrettighetene. Det innebærer at jeg har retten til det man finner i grunnen, uttalte Reistad til Hamar Arbeiderblad nylig.

Eiendomskravet til fossilfunnet førte til at forskerne utsatte arbeidet med å preparere og beskrive skjelettfunnet.

Ønsker vern

Nå vil miljøvernministeren endre på miljøvernlovgivningen på Svalbard. På Svalbard er alle kulturminner automatisk fredet. Kulturminner er alt som er definert som spor etter menneskelig aktivitet før 1945. Hareide viser til at det sjeldne fiskeøglefunnet aktualiserer behovet for fredning.

- Men 160 millioner år gamle skjeletter av svaneøgler og fiskeøgler har i utgangspunktet ikke et slikt vern. Jeg mener at viktige forekomster som dokumenterer og levendegjør Svalbards naturhistorie skal vernes på samme måte som sporene etter tidligere tiders menneskelige virksomhet, sier Knut Arild Hareide.

Sikrer ved funn

I mange av verneområdene på Svalbard er også fossiler fredet. Men utenfor verneområdene kan - ifølge miljøvernministeren - hvem som helst i prinsippet plukke med seg fossiler som representerer store naturhistoriske og vitenskapelige verdier. I dag er det mulig å frede slike forekomster i ettertid, men Hareide frykter at det ikke vil skje tidsnok.

- En automatisk fredning vil sikre slike forekomster fra det tidspunkt de blir funnet, sier Hareide.

Kan gå tapt

Underdirektør i Bergvesenet, Bård Dagestad stiller imidlertid spørsmål om miljøvernministeren sikrer verdifulle funn for vitenskapen og allmennheten ved sitt forslag.

- Jeg kjenner ikke fredningsforslaget, men Miljøverndepartementet må være klar over at ingen kan ta ut fossilene dersom det er en 100 prosents fredning de går inn for. Da vil fossilene også kunne være fredet for vitenskapen, sier Dagestad til NTB.

Han har ikke konkludert i sin vurdering av eiendomsretten til fiskeøglefunnet på Ole Reistads utmål, men antyder at en fredningsbestemmelse kan få virkning for utmål som allerede er tildelt.

Initiativ

- Vi har ikke gått til den grad i detalj at vi konkret har utformet forslag om rettsvirkninger for utmål. Miljøverndepartementet ønsker heller ikke å gå inn i den aktuelle saken, men tar et initiativ for å trygge verdifulle funn for allmennheten og vitenskapen. Hovedpoenget er å sikre fossilfunn som lett forvitrer, så får vi komme tilbake til hvordan vi i praksis sikrer disse funnene for vitenskapen, sier seniorrådgiver Fredrik Juell Theisen i Miljøverndepartementet.

(NTB)