I 2009 startet Miljødirektoratet arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. I 2012 ble det besluttet at overvåkingen skulle koordineres med Landsskogtakseringen. Landsskogtakseringen er en avdeling under Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) som har ansvaret for å samle inn data som grunnlag for nasjonal og regional skogstatistikk.

– Fordelene med å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med statistikken for arealer utenfor verneområdene, forklarer Arvid Svensson, rådgiver ved Landsskogtakseringen på NIBIO.

Nå foreligger resultatene for perioden 2017-2021, inkludert statistikk for vernet skog. Tallene kan sammenlignes med resultatene fra perioden 2012-2016.

Skogvernet øker i omfang

– Resultatene fra Landsskogtakseringens undersøkelser viser at arealet av vernet skog i Norge har økt med over tjue prosent, og omfatter i dag nesten 600.000 hektar, nær fem prosent av det totale skogarealet, sier Arvid Svensson.

Han er en av forfatterne av den nye rapporten «Arealrepresentativ overvåking av skogvernområder gjennom Landsskogtakseringen 2017-2021».

Et hektar tilsvarer for øvrig ti mål eller 10.000 kvadratmeter.

Målet om ti prosent skogvern ble vedtatt av Stortinget i 2016 i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen «Natur for livet».

Og det blir vernet stadig mer naturskog. Naturskog er skog der det ikke finnes spor av skogbruk eller annen menneskelig påvirkning. I dag er cirka to prosent (1,8 %) av skogarealet klassifisert som naturskog.

– I vernet skog finnes nå 21 prosent av Norges naturskog. Dette er en liten økning fra forrige takst, forklarer Svensson.

Måler alle trær på utvalgte områder

Landsskogtakseringen har 22.000 prøveflater jevnt fordelt over hele landet.

En slik flate er et felt på 250 kvadratmeter med skog. Hvert femte år måler feltarbeiderne alle trærne i prøveflaten. Det gjør de etter et eget system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering.

I tillegg er det opprettet ekstra prøveflater for vernet skog.

Om en av Landsskogtakseringens permanente prøveflater ligger i et område med vernet skog er det nå lagt til to tilleggsflater, 1,5 kilometer unna den opprinnelige prøveflaten, forutsatt at tilleggsflatene også ligger i vernet skog.

– Dette gjør det mulig å overvåke utviklingen av vernet skog over tid, og å veilede måten fremtidige vernebeslutninger tas på.

– På denne måten kan det vernete skogarealet på sikt bli representativt for hele skogen, sier Svensson.

De siste sju årene har arealet av skogreservater økt, noe som også har gitt flere tilleggsflater.

Lite skogvern i produktiv skog

Skog er imidlertid ikke bare skog. Det er vesentlig mindre vernet skog i produktiv enn i uproduktiv skog.

Produktiv skog vil si skog som i gjennomsnitt kan produsere minst én kubikkmeter trevirke (med bark) per hektar og år.

Mens 3,7 prosent av den produktive skogen er vernet, og skogbruk ikke tillatt, er 7,9 prosent av den uproduktive skogen vernet.

Det skorter altså på vern av skog i områder med gode vokseforhold, såkalt høy bonitet, selv om arealet med produktiv skog har økt.

Av den produktive skogen som er vernet, er andelen med middels til høy bonitet lavere sammenlignet med skogen generelt.

Bonitet sier altså noe om hvor gode vokseforholdene er, og i skogbruket er bonitet et uttrykk for skogsmarkas evne til å produsere trevirke. Jo bedre bonitet, desto høyere blir trærne på akkurat dét voksestedet. Egne bonitetstabeller viser hvor høye de største trærne på stedet blir når de er 40 år gamle.

Selv om andelen vernet skog i produktiv skog har økt, så er andelen vernet skog på middels til svært høy bonitet lavere, sammenlignet med skogen generelt.

I alt 30 prosent av den produktive skogen er skog på middels til svært høy bonitet, mens tilsvarende tall for det totale skogarealet er 56 prosent.

– Sammenlignet med siste takstperiode har det vernede arealet i disse klassene økt mer enn for lavere bonitetsklasser, selv om det i utgangspunktet var på et lavt nivå.

Vernet skog er eldre og flersjiktet

Hvordan ser så den vernede skogen ut? Skog i verneområder er eldre enn skog generelt.

I vernet skog med høy bonitet er dette ekstra tydelig. Her er det nesten tre ganger så høy andel eldre skog enn i skog som vokser på produktiv mark generelt.

73 prosent av vernearealene i produktiv skog er kategorisert som hogstmoden skog, mens tilsvarende andel for all skog er 44 prosent.

Når det gjelder sammensetningen av de ulike treslagene gran, furu og bjørk er dette ganske likt i vernet skog som i skogen ellers.

Skogen i verneområder er imidlertid mer variert når det gjelder størrelsen på trærne. I verneområdene er det er mer vanlig med skog i flere nivåer og sjikt – såkalt fleretasjet struktur – enn i skog generelt.

Mengden skog i verneområder utgjør, målt i kubikkmeter, litt over fire prosent av det totale volumet av skog i Norge. Mesteparten av dette er o hovedsak gran, både innenfor og utenfor verneområdene. Det kan se ut til at skogen vokser litt saktere i verneområder enn utenfor.

- Det virker som at tilveksten i skogen minker mer i vernet skog enn i skogen generelt, men disse tallene er noe usikre, sier Svensson.

Mer død ved i vernet skog

Målingene fra Landsskogtakseringen viser dessuten at det er mer død ved i vernet skog enn utenfor. Dette gjelder for alle bonitetsklasser, også i uproduktiv skog.

I tillegg er det registrert en større andel død ved av grove dimensjoner, altså trestammer med mer enn 30 centimeter i diameter.

Gjennom Miljøregistreringer i skog (MiS) registreres blant annet livsmiljøene liggende dødved, stående dødved, gamle trær og trær med hengelav.

- I produktiv skog er alle disse kategoriene mer utbredt i verneområder, og gamle trær er også vanligere i uproduktiv skog, sier Svensson.

Referanse:

Arvid Svensson mfl.: Arealrepresentativ overvåking av skogvernområder gjennom Landsskogtakseringen. Landsskogtakseringen 2017-2021. NIBIO Rapport, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER