– Arktis er nært, men likevel langt vekk. Det er symptomatisk for hvordan vi reponderer, sier Helge Drange som er forsker ved Bjerknessenteret for miljøforskning.

Selv om smeltesesongen i Arktis enda ikke er over for i år, er det allerede mindre is på Nordpolen enn i rekordåret 2007.

– Mange tenker bare, So what?, tror Drange.

Hvordan vet du det?

– Det er basert på informasjon jeg får når jeg snakker med folk som ikke jobber med miljø til daglig. Dessuten, hvis folk virkelig brydde seg ville det blitt en folkereisning, skriverier i avisene og et engasjement vi ikke ser nå, sier han.

Drange får støtte fra Truls Gulowsen som er leder i Greenpeace Norge.

– Vi har snakket om dette i 30 år, alle vet at CO2-utslippene påvirker atmosfæren og gjør det vanskeligere for mennesker og natur på hele jordkloden. Men derfra til å virkelig kutte utslipp er dessverre fortsatt et stykke, sier Gulowsen.

Norge kan få kaldere sommer

Det kalde været har vært en av de store snakkisene i Norge denne sommeren. Hvis issmeltinga fortsetter tror forskerne at det kan bli verre.

– Det er mye som tyder på at nordpolsituasjonen styrer mye av været på den nordlige halvkulen, sier Gulowsen.

– Mange forskere spekulerer på at den kraftige tørken som vi har sett i USA og at det dårlige været vi har sett i Norge skyldes ustabilitet som er skapt på grunn av at det er så mye mindre is i Arktis, sier han.

Når isen smelter blir det varmere i Arktis. Grønland er nærmeste nabo, og når isen etterhvert smelter der, vil det føre til økende havnivå globalt.

– Folk hadde kanskje respondert hvis de sto til knes i havet, sier Drange.

– Klimaframtiden er her nå

Forskere har funnet ut at 30 prosent av issmeltinga er naturlig, og at hele 70 prosent skyldes menneskene.

– Så hovedsakelig er det vi som har skylden for at isen forsvinner, sier Gulowsen.

– I første rekke er issmeltinga et tydelig signal om at klimaframtiden allerede er her og at vi har kortere og kortere tid på å snu situasjonen.

Er det virkelig så dramatisk, eller er det dere i miljøbevegelsen som roper høyt for å få oppmerksomhet?

– Vi er alt for dårlig til å rope høyt, for det som skjer er mer dramatisk enn det vi greier å rope, sier Gulowsen.

Mener vi trenger lederskap

Selv om blant andre Penélope Cruz, Sir Paul McCartney og Richard Branson nå stiller opp i en Greenpeace-kampanje for å frede Arktis, mener Drange at vi trenger en skikkelig stor frontfigur som kan sette miljø på dagsorden.

– Det er ingen personer vi kan peke på og si at den forbinder vi med miljø eller klima, sier han.

– Det er en grunn til at vi har myndigheter, og det er til å ta ansvar for overordnede ting og legge strategier for framtida, sier Drange.

Han lurer på hva som skal skje i Norge når olje og gass tar slutt, eller vi ikke kan bruke det mer.

– Den diskusjonen foregår ikke i det hele tatt i det offentlige rom, tvert om så er det jubelscener når vi finner mer olje og gass.

Tidligere i år kom det også fram at nesten ingen søker klimautdanninger, men innen olje og gass har søkertallene eksplodert.

– Man trenger tid til å bygge opp ny teknologi, men man blir holdt tilbake av ei næring som hører fortiden til. Oljebransjen støvsuger alt, sier Drange.

Tror det er håp

Noen forskere har så liten tro på at folk endrer seg, at de vil bygge robotskip som skal dempe global oppvarming

Politiske partier som sier de satser på miljø soper heller ikke inn stemmene, men Drange og Gulowsen mener folk må kreve mer av politikerne.

– Jeg er nokså sikker på at politikere som tar skikkelig eierskap i klimapolitikken vil få støtte, sier Drange.

– Det er fortsatt mulig å snu. Vi kan komme langt unna de aller verste konsekvensene, men da må vi begynne nå, sier Gulowsen.

– Politikerne i Norge har alle muligheter til å handle, og jeg tror de får støtte hos folket også.