For første gang er det blitt foretatt en global analyse av tilstanden til verdens pattedyr, forteller Science. Det er forskere fra Det nasjonale autonome universitetet i Mexico som står bak analysen.

Alle de 4795 kjente landpattedyrene ble studert med tanke på utbredelse og populasjonsstatus. Deretter ble landjorda delt inn i tusenvis av celler, hver på 10 000 kvadratkilometer, før artenes data ble matet inn i et dataprogram utviklet for planlegging av naturvern.

Programmet kom opp med det minste landområdet - drøyt 17 millioner kvadratkilometer, eller 1702 celler - som krevdes for å bevare minst ti prosent av artenes utbredelse. Ti prosent av utbredelsen regnes av mange som en grenseverdi for å sikre at en art overlever med en sunn populasjon, altså en med nok genetisk variasjon osv.

De 17 millioner kvadratkilometerne tilsvarer cirka 11 prosent av landjorda.

Å verne eller regulere en såpass stor andel av jorda kan virke urealistisk i seg selv. Et ekstra problem kommer inn ved at enkelte områder er viktigere å verne enn andre, og at 80 prosent av disse høyprioritetsområdene allerede, men i ulik grad, er omgjort til landbruksområder.

Fremtidig vern av biologisk mangfold kommer altså til å kreve en god porsjon kreativ tenkning rundt forholdet landbruk/viltforvaltning.

Enda mer nedbrutt kan man bli av å tenke over at meksikanernes estimater bare baserer seg på landpattedyr. Vil du inkludere de tusener av arter som finnes av fugler, krypdyr og amfibier, må du utvide bevaringsområdene betraktelig.

Og vil du bevare storparten av klodens eksisterende biodiversitet, risikerer du å måtte regulere eller bevare opp mot 30 til 40 prosent av jorda, spekulerer den kjente biologen Paul Ehrlich overfor Science.

Vi avslutter med et forbrukertips: WWF lanserte nylig Wildfinder, en helt ny og søkbar global database med mer enn 30 000 arter. Sjekk her hvordan du kan søke på arter, for å se hvor de lever, eller søke på kart, for å se hvilke arter som finnes på et gitt sted.