Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne sjimpansen er i ferd med å sette til livs en hel haug fiken. Sjimpanser og andre aper spiser frukt, og sprer frøene til frukten i prosessen. Så når apene forsvinner, blant annet på grunn av jakt, er trærne også i fare. (Foto: Drrobert/Wikimedia Creative Commons)
Svenske og nigerianske forskere har samarbeidet om en studie der de har sett på hva som skjer i skogen når folk jakter såkalt bushmeat, altså ville og gjerne utrydningstruede dyr som brukes som mat. De har særlig fokusert på aper.
Aper har nemlig en viktig rolle i regnskogen.
De spiser frukt, og så bæsjer de ut frukttreets frø over hele skogen. Dessuten bærer de med seg frukten rundt om på sine vandringer i skogen, og spytter frøene ut der de finner det for godt.
Det sikrer at frukttrærnes frø sprer seg, og nye ungtrær kan vokse. Uten apene ser det mørkt ut for frukttrærne i regnskogen, viser den nye studien.
– Dette er den vanlige negative spiralen. Fattige mennesker ikke har mulighet til å ta det valget som ville vært best, både for dem selv og for skogen, sier Ola Olsson, ansvarlig for studien og biolog ved Lunds universitet, til forskning.no.
Skogens gartnere spytter og bæsjer
Når sjimpanser og andre aper gjør fra seg, kan man ofte finne frø etter middagen deres i restene. Frøene har ofte gode groforhold i den naturlige gjødselen. (Foto: Ikiwaner/Wikimedia Creative Commons)
Både menneskeaper som gorillaer og sjimpanser, og også andre apearter, kan havne på lokalbefolkningens matbord når det trengs ekstra mat.
Det er arter som vi mennesker gjerne setter pris på for sin egen del, men de er også regnskogens gartnere.
Det er rundt 200 frukttrearter i skogen Olsson og kollegene har studert, de fleste av dem ganske fremmede for oss nordboere. For eksempel dreier det seg om muskattnøttlignende trær og det som kalles buskmango.
Noen av dem har så stor frukt – og dermed også frø – at frøene ikke kan bli med vinden eller smådyr.
Frøene spres bare når de store menneskeapene eter dem, og så bæsjer dem ut på et nytt sted senere.
– Det er en god start for et ungt tre. Dels fordi frøet kommer seg langt unna mortreet, og dels fordi det da starter med naturlig gjødsling. En del av disse frøene gror ikke om de ikke har vært gjennom en apetarm først, forteller Olsson.
For de fleste frukttrespirer er det en fordel å begynne tilværelsen langt fra mortreet. Det voksne treet tiltrekker seg nemlig sultne dyr som kan finne på å spise opp frøet eller spiren før det får skikkelig tak.
– De gjør omtrent som når du eller jeg setter oss i et kirsebærtre – de hiver i seg en hel haug med bær, og så spytter de ut kjernene. Små aper er kjempeflinke til det, de har kinnposer som de fyller opp med frukt, og så drar de av sted og spytter ut ett og ett frø etter hvert som de spiser. Det virker som at det er ideelt for trærne, sier Olsson.
Halvparten så mange aper, og mye færre ungtrær
Olsson og hans nigerianske, svenske og amerikanske kolleger har sett på hvilke trær som gror i skogområder der det enten foregår lite eller mye bushmeat-jakt.
– Jeg var ikke overrasket over resultatet, men over hvor sterk og tydelig effekten var, sier Olsson.
I et godt beskyttet område var det dobbelt så mange apegrupper som i et område med mye jakt. Unge frukttrær var dessuten nesten to og en halv gang så vanlige der som i jaktområdene.
I et jaktområde var det derimot tilsvarende færre aper, og de trærne som sprer frøene sine ved hjelp av andre metoder – for eksempel på vindens vinger – lyktes best.
– Det er som at lønn og bjørk og alm tar over for kirsebær og epler her i Norden, forteller Olsson.
I et annet eksperiment hogget forskerne ned all vegetasjon i et par små områder, for å se hvilke arter som etablerte seg der i løpet av et år. Det eksperimentet ga nøyaktig samme resultat: Færre frukttrær dersom apene var under press.
Forskerne studerte områder i naturreservater ikke langt fra grensa mellom Nigeria og Kamerun. Var det få aper i et område, var det færre fruktbærende trær der også. (Foto: CERCOPAN/Wikimedia Commons)
Avskoging øker risikoen
Olsson og kollegene valgte seg ut studieområder i nasjonalparker i Nigeria. Avskoging er imidlertid en minst like stor trussel mot apene som jakt, så Olsson frykter at virkeligheten kan være verre enn det studien viser:
– I mange områder foregår både jakt og avskoging, så det vil legge et ekstra press på apene. Dessuten tror jeg at jakten heller er mindre omfattende i områdene vi studerte, fordi det tross alt er nasjonalparker der jakt egentlig er forbudt, påpeker han.
Annonse
– I områder som ikke er beskyttet vil jeg tro at apejakten og nedgangen i antall frukttrær er mer omfattende og har pågått lenger.
Ønsker aper, men må spise
Det finnes få enkle løsninger for å redde apene, frukttrærne og regnskogens mangfold. Det er nok en smule arrogant å be nigerianere sulte fordi frukttrær vil ha godt av det.
Samtidig nyter også folk godt av frukttrærne. Vi er like flinke til å spise frukt som alle andre aper.
– Vi har snakket med lokalbefolkningen i områdene, og vårt inntrykk er at folk er ganske bevisste på apene og positivt innstilt til dem – de ønsker å beholde dem, sier Olsson.
– De vet godt at aper spiser mye av den samme maten som dem, og at de nok er nødvendige for skogen. Dette er heller et spørsmål om levestandard. Det er en kostnad ved å fø opp for eksempel høns, og du må være i stand til å vente til at kyllingen er klar til å slaktes. Den kostnaden kan rett og slett være for stor.
Kilde:
E.O. Effiom m.fl. (2013) Bushmeat hunting changes regeneration of African rainforests. Proceedings of the Royal Society B, publisert på nett 19. mars 2013 (les sammendrag)
