Invaderende fremmede arter er en av de største truslene mot ethvert lands dyre- og planteliv. Trusselen er spesielt stor på øyer, og derfor forsøker enkelte øysamfunn å føre kontroll med hva som kryper i land.

Men til tross for nøye kontroll, har det nå sneket seg inn to nye krypdyr på Galapagos, en skilpadde og en iguan. De har antagelig gjemt seg blant importerte matvarer, møbler og tv-apparater som blir fraktet med skip fra det sør-amerikanske fastland.

Særlig iguanen vekker bekymring, ettersom den formerer seg raskt og kan konkurrere ut de allerede eksisterende, og enestående artene på Galapagosøyene.

Darwins øyer

Galapagosøyene har en slags ikonstatus fordi den spesielle faunaen her var med på å gi Darwin ideer om hvordan evolusjonen foregår.

Øyene er en håndfull millioner år gamle og ligger svært isolert, 1000 km vest i havet for Ecuador i Sør-Amerika.

De nokså få artene som opp gjenom årene har funnet veien dit - blant annet en etterhvert verdensberømt fink - hadde i starten et stort og variert landområde nesten for seg selv. Dermed kunne de utvikle varianter som gradvis ble til arter.

Da Darwin kom og så disse, fikk han gode argumenter for en tanke han allerede satt og ruget på i sin kahytt ombord på skipet HMS Beagle: Livet utvikler seg.

Dodoer og moaer

Men livet på øyer er erfaringsmessig mer sårbart enn livet på fastlandet, og når vi nå er bekymret for Galapagos, er det fordi historien har vist oss hvor ille det kan gå.

Dodoen, selve bildet på et utdødd dyr, levde på øya Mauritius, og døde ut etterat sultne europeiske sjøfolk tok for seg av godsakene. (Samtidige nedtegnelser tyder riktignok på at dodoen ikke smakte all verden, men er du sulten, så går jo det meste ned…)

New Zealand var i sin tid, det vil si før Maoriene kom for noen få hundre år siden, to øyer stort sett bebodd av fugler. Det er de ikke lenger, for å si det forsiktig. Maoriene jaktet antagelig de kjempestore moafuglene til utryddelse en gang tidlig i det sekstende århundre, og senere europeiske innvandrere bidro også med sitt til utryddelsen av en rekke andre fugler.

De få gjenlevende kiwier og kakapoer (papegøyer som ikke kan fly) er bare smulene som er igjen etter en fantastisk fauna.

Dyrelivet på Hawaii har blitt ødelagt på samme måte. Hawaii var i sin tid hjem for en rekke arter som fantes der, og bare der. Den vingeløse kjempegåsa er mest kjent, men det fantes et utall andre arter i tillegg.

Også den dag i dag trues øyenes særegne planter, snegler, insekter og fugler av invaderende arter - gjerne innført av oss mennesker.

Øylivet sårbart

Grunnen til at øyer rammes særlig hardt, er at de er isolert. Hvis de har vært isolert lenge, har de utviklet helt spesielle arter - som på New Zealand, Hawaii og Galapagos.

Disse har for det første ikke møtt konkurransen fra rotter, mennesker, hunder og andre arter tidligere, og er derfor mer sårbare enn tilsvarende arter på fastlandet.

I tillegg er det få av dem. De lever tross alt på en øy, med plass til bare så mange individer. Når de trues, finnes det ikke flere individer noe annet sted.

Er arten borte, så er den det…

En vekker?

Når så den spesielle faunaen på Galapagos også er truet av importerte arter (iguanen og skilpadden er bare de to siste på en liste som omfatter flere andre krypdyr og til og med en ape), kan dete være kimen til enda en økologisk katastrofe.

Det finnes imidlertid ett lyspunkt: Øyenes status som ikon for evolusjonsteorien. Faunaen på Galapagos er ikke bare unik, den er også historisk viktig.

Kanskje vi har grunn til å håpe at noen for en gangs skyld klarer å stoppe en negativ utvikling før den tar av i full galopp?

Om ikke annet, så fordi det vil koste Ecuador dyrt, i form av tapt turisme, om en ordinær iguan fra fastlandet utkonkurrerer og utrydder de som finnes der fra før.

Tre lokale arter

Det finnes fra før to landlevende arter iguan på Galapagos, og i tillegg en - helt spesiell - vannlevende art. Forskerne er noe uenige om de to artenes status - er de to arter, eller to varianter av samme art?

Uansett tror man begge artene stammer fra den mellomamerikanske slekten Ctenosaura. Vanligvis har forskerne trodd at den marina iguanen har utviklet seg på Galapagos, fra de landlevende formene.

Enkelte data tilsier imidlertid at den marine iguanen ikke er nærmere beslektet med øyenes landlevende arter, enn den er med andre iguanarter i Sør-Amerika. Molekylære studier tyder i tillegg på at den marine arten skilte seg fra sine nærmeste slektninger for cirka åtte millioner år siden - fire millioner år før Galapagosøyene dukket opp av havet.

Hva dette betyr, kan man jo spekulere over i hyggelig selskap - hovedpoenget i denne sammenheng er uansett at de alle nå kan være truet av nylig introduserte og ikke like unike arter fra fastlandet.

Klarer vi ikke å stanse den, kan vi kanskje trøste oss med tanken om at den om en fire millioner års tid kan ha utviklet seg til tre helt fantastiske og enestående nye arter? Eller kanskje ikke…

Les mer:

The Charles Darwin Foundation jobber med biodiversitet og truende arter på Galapagos.

Nobanis er en nettside til hjelp for de som er opptatt av problemet med invaderende arter i Norden.