Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Veldig tidkrevende og veldig dyrt. Det viser nye beregninger fra to brasilianske biologer, som omtales i en artikkel hos Science NOW.
360 år.
263 milliarder dollar.
Tidsperspektivet som Antonio Marques og Fernando Carbayo opererer med, er én sak. Det svimlende beløpet de har kommet fram til, kan dessuten få den mest optimistiske budsjettør til å svette.
Men milliarder til side; biologer verden over mener det haster med å dokumentere og bevare artsmangfoldet.
Årsakene handler vel så mye om oss mennesker som dyrene selv. Planter gjør sitt for lufta vi puster i, og insekters bestøving holder matvareproduksjon i gang. For eksempel. 16 000 arter
Grunnlaget for duoens beregninger er 44 brasilianske taksonomer, fagfolk som klassifiserer og systematiserer arter.
Forskerduoen fra University of São Paulo har undersøkt hva det koster å holde dem i drift et yrkesliv. Arbeidstempo inngår også i regnskapet.
Marques og Carbayo grungir utvalget med at Brasil har 10 prosent av verdens kjente dyrearter, og taksonomer som tjener tett opp til verdenssnittet.
Ved siden av penger er mangel på fagfolk en kritisk faktor. Med dagens tempo kalalogiseres 16 000 nye dyrearter årlig. Fortsetter det slik, vil jobben ta 360 år, mener de to.
Amatører til unnsetning
Et lyspunkt er de glade amatørers stadige håndsrekninger. Folk finner tross alt nye arter både her og der uten noen gang å ha åpnet en biologibok.
Hadde Marques og Carbayo lagt vekt på den faktoren i regnestykket, ville kostandene blitt mye lavere. Det mener billespesialist David Pearson ved Arizona State University overfor Science NOW.
Kostnadene kan altså reduseres. Det er greit å vite når regningen er større enn det norske statsbudsjettet i 2011, der utgiftssiden utgjør 960 milliarder…
Samtidig er minst 5 millioner ukjente dyrearter er der ute i verdens kriker og kroker.