Den nye Rødlista ble presentert i dag, den første revisjon siden 1998. Denne gang er tilstanden til hele 18 480 norske arter vurdert, og 3 886 av dem regnes nå altså som truet - men i ulik grad:

Livskraftig

84 av artene er utdødd fra norsk natur etter 1800. Blant disse er et to pattedyr og fire fugler.

17 av artene regnes som livskraftige - i den forstand at deres norske bestander ikke er truet, men at arten er truet på verdensbasis. Dette er da arter vi bør passe ekstra godt på, selv om vi selv oppfatter dem som vanlige og hverdagslige. Ekorn og hyse er eksempler på slike arter.

Kritisk truet

De gjenværende artene deles videre i fem kategorier. 285 av dem er i kategorien kritisk truet, arter vi kan regne med dør ut i løpet av kort tid. Forskerne regner med en 50 prosents sjanse for at de forsvinner i løpet av tre generasjoner (for arten), minimum ti år.

Her finner vi arter som fjellrev, lomvi, ulv, grønnlandshval, ål, pigghå, rød skogfrue og marinøkkel.

- Det som overrasket meg mest, rent personlig, var ålen. Den var vanlig da jeg var ung, vi fisket den i ruser og så på den som en helt vanlig fisk. Nå er den kritisk truet og i ferd med å forsvinne fra Norge, sier Artsdatabankens direktør Ivar Myklebust til forskning.no.

- Vi finner lite yngel, og i kombinasjon med intenst ålefiske i områdene rundt Nordsjøen, har dette ført til en sterk nedgang i bestanden. Den er blitt redusert med 90 prosent de siste tre generasjoner.

Livet i havet

Det er første gangen den norske Rødlista tar for seg livet i havet, for eksempel ulike torskebestander.

- Torsken nord for 62. breddegrad er for eksempel sterkt truet. Den har hatt en nedgang på mellom 50 og 80 prosent de siste årene, sier Myklebust.

Mange blir kanskje overrasket over å finne en tallrik art som lomvi på lista over de sterkt truete.

Rask kollaps

- Det er fremdeles mye lomvi, men bestanden krymper raskt, og vi regner den derfor som sterkt truet.

Historien kjenner mange eksempler på tallrike arter som har kollapset i løpet av kort tid. Den amerikanske vandredua var på slutten av 1800-tallet kanskje verdens mest tallrike fugleart. Så mange var de, at flokkene formørket himmelen når de var på vingene. Folk jaktet på dem med å skyte i lufta uten å sikte - og ned falt byttet.

Den ble utryddet i løpet av bare en håndfull år.

Sterkt truet

Kategorien under kritisk truet er sterkt truet. Her finner vi 764 arter som forskerne regner med løper en 20 prosents risiko for å bli utryddet i løpet av de neste 20 årene.

Her finner vi blant annet arter som: brunbjørn, jerv, hubro, vepsevåk, heilo, gjørs, edelkreps, skjeggklokke, dunmjølke, myrflangre, svartkurle og myrsildre.

Den ovenfor omtalte bestanden av torsk nord for 62. breddegrad er også plassert i denne kategorien.

Sårbar

I kategorien sårbar finner vi 939 arter.

Disse har en ti prosents sannsynlighet for å være utryddet om 100 år.

Eksempler er gaupe, oter, isbjørn, hvalross, steinkobbe, hønsehauk, snøugle, dvergspett, storlom, lunde, stor salamander, havsil, asp, uer, håbrann, hornulke, norsk malurt, søstermarihånd og smalmarihånd.

Flest biller og sopp på Rødlista

Artsgruppene med flest rødlistede arter er biller (802 arter), sopp (744 arter), sommerfugler (430 arter) og karplanter (384 arter).

- Årsaken til at det er så mange biller på lista, er atbiller ofte stiller spesielle krav til sine leveområder. Dette fører til at de ofte har begrensede leveområder, rent geografisk, og at de er sårbare for menneskelige inngrep, sier Ivar Myklebust.

Ofte kan en billeart leve kun i hule, gamle trær. Så sårbare kan de være, at om vi hugger én gammel, hul eik, utrydder vi samtidig en art.

Fordelingen av rødlistearter mellom noen av de øvrige allment kjente artsgruppene er som følger: Fugl (78 arter), fisk (44 arter), pattedyr (31 arter) og amfibier og reptiler (5 arter).

Les mer på Artsdatabankens nettsider.