Danskene driller dypt etter fjernvarme

Politisk styring og naturlige fordeler gir resultater.

Det er varmt og vått der nede i dypet. Slik kan man raskt oppsummere hvorfor danskene nå stikker borehodene dypt ned i sanden for å hente ut fjernvarme.

Søren Berg Lorenzen fra Dansk Fjernvarmes Geotermiselskab innledet på konferansen GeoEnergi2013  i Bergen.

Han fortalte om prosjekter som gjør Danmark til skandinavisk pioner på området. Forspranget skyldes politisk besluttsomhet, men ikke bare. Danmark har også naturlige fordeler.

Leirdyne

Nesten hele Danmark er dekket av avsetningsbergarter, for eksempel sandstein og leirskifer.

Noen steder i Danmark ligger leirskiferen som en enorm dyne over landet, og holder på varmen fra dypet.

Denne varmen kommer dels fra jordas indre, dels fra naturlig radioaktivitet i bakken.

Du trenger ikke å drille så dypt ned i leirdyna før den blir varm.Men leirstein er hard og tett. Du må dypere ned før du finner stoffet som kan ta med seg varmen opp: vann.

Vann bærer varme

Grunnvannet sirkulerer fritt i den porøse sandsteinen som finnes mange steder i Danmark. Vann holder godt på varmen. Med andre ord: Vann kan lagre mye varme. Vann er en god varmebærer.

Mange steder lar vannet seg lett pumpe ut av den porøse grunnen. Sammenlign med det harde fjellet i Norge og Sverige, og det blir klart at Danmark er som skapt for å hente varme ut av bakken.

Dypt under Thisted

Søren Berg Lorenzen (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Søren Berg Lorenzen (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Men selv med naturlige fordeler, er det ingen enkel oppgave å drille ned i dypet. Du må virkelig dypt ned for å finne både varme og vann.

Berg Lorenzen fortalte om tre prosjekter. Det første dype hullet ble boret i 1984 Thisted på Jylland.

Thisted ligger rett sør for de dejlige nordvestlige strender, der ferierende nordmenn krøller tærne i sanden om sommeren.

Varmt opp, kaldt ned

I Thisted har danskene stukket snabelen dypt ned i sandsteinen. 1,25 kilometer under det vennlige jyllandske landskap holder vannet noe over dusjtemperatur - 45 grader pluss.

Vannet hentes opp i ett rør, og går gjennom en varmeveksler som henter ut varmen.

Det kaldere returvannet pumpes ned for å varmes opp på nytt. Det er like friskt som vestkystbrenningene en kald sommerdag: 17 grader.

Skoldende dypt

Det neste anlegget ble ikke bygget før i 2005, på Amager, øya som også har plass til Kastrup lufthavn.

Til gjengjeld drillet danskene da dobbelt så dypt. På 2,6 kilometers dyp er vannet skoldende hett som fra varmtvannskrana: 73 grader.

Dette anlegget er bare et lite forsøksanlegg, men Berg Lorenzen fortalte at flere anlegg er under planlegging.

Leirdyne i sør

Det nyeste anlegget ble åpnet i februar i år. Det ligger ved Sønderborg, nær den tyske grensa.

Anlegget i Sønderborg er svært likt det i Thisted, med en viktig forskjell: Her nede ligger en isolerende dyne av leirskifer over sandsteinen.

Politisk styring

Selv om Danmark har naturgitte fortrinn, er det også bestemt politisk styring som har drevet landet ned i dypet for å hente ut fjernvarme.

Denne koblingen mellom fjernvarme og dyp geoenergi er fundamentert i dansk lov. Undergrunnen tilhører den danske stat.

All aktivitet der nede krever lisens. Kunnskap og data som hentes opp fra dypet, må overlates til De Nationale Geologiske Undersøgelser, som frigir opplysningene til allmenn bruk.

Mange små fjernvarmeanlegg

På dette fundamentet står så loven om varmeforsyning. Den sikrer sentral planlegging og en sterk beskyttelse av brukerne. Ingen skal kunne hente ut store profitter på å lune de danske hjem.

En generøs offentlig finansiering og risikosikring gjennomselskapet KommuneKredit har så gitt et mylder av små, lokale fjernvarmeselskap, som forsyner store og små bygninger.

Seks av ti danske husstander har innlagt fjernvarme.

Helt fornybar i 2050

Over dette byggverket har så danske myndigheter satt et tak på utslipp. I 2050 skal dansk energiforsyning være hundre prosent basert på fornybare kilder.

For å klare dette, ble  et nesten enstemmig dansk Folketing i 2012 enige om en ambisiøs energiavtale.

Blant annet skal 35 millioner danske kroner brukes å utvikle ny miljøteknologi for fjernvarmesektoren.

Allerede nå er over halvparten av energien i fjernvarmeanleggene fra fornybare kilder. Anlegget i Thisted er et godt eksempel, forteller Berg Lorenzen. Her er den fornybare andelen helt oppe i 80 prosent.

Fra bio til geo

Her står geoenergi-anlegget rett ved siden av et anlegg som forbrenner avfall. Den største fornybare energikilden til fjernvarmen er foreløpig ulike typer biologisk brensel.

Men i framtida vil biobrensel kunne bli en mangelvare, ifølge Berg Lorenzen. Derfor mente han at varmen fra dypet vil bli viktig.

Svensk frislipp

Det lune danske  forholdet mellom fjernvarme og geoenergi er altså bygget på politisk styring. I Sverige er det annerledes, fortalte Signhild Gehlin fra Svenskt Geoenergicentrum på konferansen.

Sverige har i større grad sluppet kreftene fri på energimarkedet. Dermed konkurrerer geoenergi og fjernvarme isteden for å samarbeide.

Spede norske forsøk

Og hva med Norge? En prøveboring i Fyllingsdalen i Bergen i 2011 stanset på skarve 500 meter, etter at drillen støtte på vanskelige løsmasser.

Forrige vinter brøveboret dessuten Statkraft ned til 800 meter i Moss, med tanke på å gjøre det samme som danskene: Kombinere dyp geoenergi med det eksisterende fjernvarmeanlegget.

Men det er langt fra disse spede forsøkene til et norsk anlegg for dyp geoenergi. Torbjørn Mehli fra Statkraft karakteriserte teknologien som umoden her på konferansen.

Han  mente også at Norge kanskje ikke har de beste forutsetningene for å drive dyp geoenergi bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Dejligt at drille norsk …

Likevel kan vi være litt stolte av vår innsats. De danske dypboringene sysselsetter nemlig norske selskaper med erfaring fra Nordsjøen.

Også der nede er det nemlig lagdelte bergarter, omtrent som på det danske fastland.

Artikkelen er oppdatert 29.8.13 kl. 10:45.

Lenker:

Dansk fjernvarmes geotermiselskab

Om geotermisk energi fra Energistyrelsen i Danmark

Powered by Labrador CMS