Det farlige stoffet slippes i dag ut fra atomgjenvinningsanlegget Sellafield i England og føres med havstrømmer til norskekysten.

- Det er helt urealistisk å tro at de eksperimenter vi har utført ved Fysisk institutt på Blindern kan benyttes i praksis ved Sellafield eller andre steder, men den nye kunnskapen er likevel viktig, sier professor Magne Guttormsen til NTB.

Han sier eksperimentene i syklotronen kan bidra til å finne den optimale måten å minimere levetiden til radioaktivt materiale på.

Energi i atomkjerner

Ifølge forskningsmagasinet Apollon målte forskerne ved Fysisk institutt energien til en rekke atomkjerner ved å beskyte dem med heliumatomer i voldsom fart.

Resultatet av målingene var så uventede at forskerne holdt dem for seg selv i to år for å kontrollsjekke med eksperimenter i et helt annet laboratorium.

Nå har resultatet blitt offentliggjort i tidsskriftet Physical Review Letter, og det viser at måten atomkjerner avgir energi på etter en kollisjon, er svært forskjellig fra teoretiske antakelser.

- Vår forskning er en liten del av et omfattende internasjonalt arbeid med sikte på å redusere levealderen på radioaktivt avfall, sier Guttormsen.

Han mener eksemplet med omdannelse av det farlige technetium-99 til det ufarlige ruthenium-100 i løpet av 15 sekunder ikke må gi noen falske forhåpninger om at man står foran et gjennombrudd i arbeidet med å ufarliggjøre radioaktivt avfall.

USA satser

- Ved å forstå hvordan partiklene oppfører seg, har man nå fått bedre muligheter til å forutsi hvordan man beskyter radioaktivt kjerneavfall for å redusere levetiden.

- Vi har vist hvordan man ved å beskyte en atomkjerne kan redusere levealderen for technetium 400 milliarder ganger. Men forutsetningen er at man først har skilt ut det radioaktive stoffet i ren form, sier Guttormsen.

Han mener det foreløpig vil være et meget stort fremskritt om levealderen for radioaktivt avfall i gjennomsnitt kan reduseres fra flere hundre tusen år til 100 eller 200 år.

Guttormsen sier det foregår omfattende forskning på dette området i «hemmelige» amerikanske laboratorier.

- Vårt beskjedne bidrag, gjort ved bruk av en 25 år gammel akselerator, en såkalt syklotron, har imidlertid ført til stor internasjonal interesse for vår forskning, sier Guttormsen.

Ny epoke

For 30-40 år siden gikk nordmenn i tog med krav om at vi måtte bruke atomkraften til sivile formål og ikke militære. I løpet av 1970-tallet ble vitenskapen imidlertid mer bevisst på de store problemene som knytter seg til radioaktivt avfall. Flere land besluttet å avvikle eller bygge ned bruken av atomkraft.

Om det lykkes å finne en metode for å fjerne det radioaktive avfallet i løpet av en akseptabel periode, vil det kunne endre hele verdens energisituasjon.

(NTB)