Oppvarmingen trosser kulden

Mens klimatoppmøtet pågår i Mexico, tar kulderekorder mye av oppmerksomheten her hjemme. Men forskere ved Bjerknessenteret er ikke i tvil: Den globale oppvarmingen fortsetter ufortrødent.

Publisert

Klimatoppmøte

I perioden 29. nov til 10. desember samles representanter fra 193 land til klimatoppmøte for å forhandle om en ny avtale som skal gjelde fra 2012/2013. Den første runden med forpliktelser i Kyoto-avtalen går ut i 2012.

I Mexico går klimaforhandlingene inn i en ny fase når verdens miljøvernministre nå ankommer Cancun.

Til forskjell fra fjorårets klimatoppmøte i København har forventningene vært skrudd kraftig ned i forkant av møtet.

Hovedmålet i år er å bli enige om innholdet i et sluttdokument som beskriver veien fram til en ny og bindende avtale i Durban i Sør-Afrika neste år.

Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret, innrømmer at også han har hatt lave forventninger, men han ser også noen lyspunkt.

– Jeg håper at noen deler av forhandlingene kan få fremgang, kanskje særlig på bekjempelsen av avskogning. Videre bør det komme en plan for den videre prosessen.

– Men som i København vil komplekse forhold og motsetninger mellom forskjellige grupper land og manglende forpliktelser fra USA gjøre dette arbeidet vanskelig. Kanskje det beste vi kan håpe på er å få identifisert noen felt for delavtaler og noen grupper av land som vil ta ledelsen, sier Jansen.

Løft blikket

Med fjorårets vinter rimfriskt i minne er det mange som spør seg om den globale oppvarmingen er så alvorlig som forskerne skal ha det til. Men global oppvarming handler om at det er nettopp den globale gjennomsnittstemperaturen som stiger.

At vi får noen kalde år her hjemme og i enkelte andre regioner er helt normalt, mener Jansen.

– Det handler om å løfte blikket og se utenfor sin egen stuedør. Det viktigste tegnet på global oppvarming er at temperaturen på jorden hvert tiår de siste femti år har blitt varmere enn det forrige, forteller Jansen.

Han legger til at 2010 ligger an til å bli blant de aller varmeste årene globalt.

Tørke kan bli den største utfordringen

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Andre steder i verden er det ikke kulde som vil bli husket når 2010 skal oppsummeres, men hetebølger, branner og storflom i Russland og Pakistan.

Forskeren tror det er mer sannsynlig at slike bilder vil prege fremtiden enn kuldebølger.

– Uten kraftig utslippsreduserende tiltak og politiske avtaler vil den globale temperaturen mest sannsynlig stige med 3-4 grader innen århundret.

– Det innebærer økte tørkeproblemer, heltebølger og flom, som vil ramme vann- og matforsyning i store deler av verden, sier Jansen.

Lite diskusjon om det viktigste

Under fjorårets klimatoppmøte var det lite diskusjon om det viktigste, nemlig CO2-utslippene fra fossile brensel.

På tross av en mindre en nedgang i de globale utslippene i 2009 på grunn av finanskrisen, er det nå sterke tegn på at vi er tilbake på sporet med årlig økning på tre prosent ifølge den siste rapporten fra Global Carbon Project.

– Utslippene er nå cirka 37 prosent høyere enn de var i 1990 som er basisnivået i Kyoto-protokollen. Vi er helt klart svært langt fra en utslippsbane som er forenlig med togradersmålet, konstaterer Jansen.

Vær versus klima

CO2-utslipp fra fossile brensel. (Kilde: Global Carbon Project)
CO2-utslipp fra fossile brensel. (Kilde: Global Carbon Project)

For å forstå hvorfor en kald vinter ikke trenger å ha noen innvirkning på den globale oppvarmingen er det viktig å skille to ting, ifølge Helge Drange ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

– For det første så har vi både naturlige klimavariasjoner og menneskeskapte klimaendringer.

De naturlige variasjonene er lokale, mens menneskeskapte klimaendringer ikke kjenner noen landegrenser.

– Mens økte CO2-utslipp alltid vil ha en oppvarmende effekt på kloden, så kan de naturlige variasjonene skape både høyere og lavere temperaturer enn forventet, forklarer Drange.

Det andre skillet han mener er viktig å være bevisst på er forskjellen mellom vær og klima.

– Vær er variasjoner fra dag til dag, sesong til sesong og fra et år til et annet.

Selv med perfekte observasjoner og perfekte værmodeller, vil et værvarsel vanskelig kunne forutsi svingningene i været for mer enn én til to uker fram i tid. Det vil derfor alltid kunne komme overraskelser i form av varme eller kalde vintre.

– Klimaendringer handler om en langsiktig utvikling over mange år, for eksempel gjennomsnittet over en 30-årsperiode.

– Her er det endringer i klimaets drivkrefter som vil ha betydning, slik som store vulkanutbrudd, eventuelle variasjoner i solinnstråling, eller det som har dominert temperaturøkningen de siste 50 år, stadig økende innhold av drivhusgasser i atmosfæren. Dette kan vi simulere med en klimamodell, forteller Drange.

Hans kollega Tore Furevik legger til at et par år med kalde vintre eller særs varme somre har med andre ord lite å si for klimautviklingen.

– Selv om vi forventer at gjennomsnittstemperaturen i Norge vil stige så kan vi få kalde år innimellom uten at det rokker ved økningen i gjennomsnittstemperaturen over et lengre tidsrom, sier Furevik.

Han leder klimaforskningen ved Geofysisk Institutt på Universitetet i Bergen og er tilknyttet Bjerknessenteret.

Rokker ikke vitenskapen

For ett år siden sprakk den såkalte Climategate affæren der tusenvis av e-poster mellom klimaforskere ble hacket og offentliggjort. Like etter kom kritikken mot FNs klimapanel etter at en feil om issmeltingen i Himalaya ble publisert i en av panelets rapporter.

Dette kan ha bidratt til å så tvil blant folk om klimaproblemets alvorlige karakter, men det vitenskapelige grunnlaget for å fastslå menneskeskapt global oppvarming er sterkt. Tre ferske rapporter fra vitenskapsakademiene i Storbritannia, USA og Frankrike viser status på de mest sentrale områdene i klimaforskningen.

Rapportene konkluderer med at dokumentasjonen er sterk på at oppvarmingen av jorden det siste halve århundre i hovedsak skyldes menneskelig aktivitet.

– Mens klimatoppmøtet i København i fjor hadde et enormt fokus fra et samlet verdenssamfunn, er det et paradoks å se hvor mye mindre oppmerksomhet møtet i Cancun nå får, sier Furevik.

Han tror de skuffende forhandlingsresultatene fra København må ta en stor del av skylden.

– For det haster mer enn noensinne med å få en avtale på plass. Hvert år med ubesluttsomhet fører til at togradersmålet, som det tross alt var enighet om i København, blir stadig mindre realistisk.

– Ifølge det internasjonale energibyrå har utsettelsen siste år ført til at det vil bli cirka en billion dollar dyrere å nå målet om maks to graders oppvarming. Dette tilsvarer omtrent to ganger statens pensjonsfond, avslutter Furevik.