Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Forskere ved NINA har undersøkt hvordan hjemmekarantene og sosial distansering påvirket bruken av Oslos grøntarealer.
Forskere ved NINA har undersøkt hvordan hjemmekarantene og sosial distansering påvirket bruken av Oslos grøntarealer.

Vi bruker grøntområdene i byene mye mer i krisetid

Under pandemien har grøntområder i Oslo tjent som grønne tilfluktsrom for befolkningen. De som gikk tur på stier og i parker kan indirekte ha dempet spredningen av viruset.

Publisert

Hvordan har hjemmekarantene og sosial distansering under pandemien påvirket bruken av Oslos grøntarealer?

En gruppe forskere ved NINA har analysert mobile sporingsdata som tusenvis av innbyggere i Oslo har delt gjennom treningsappen Strava.

Forskerne fant en formidabel økning i friluftsaktiviteter: Nærmere 300 prosent sammenliknet med samme periode i årene før covid-19-utbruddet.

– Vi har sett en økning i alle former for utendørsaktiviteter, både løping, fotturer og sykling. Alle deler av byen og omegn tas i bruk. Den største økningen fant vi likevel på avsidesliggende stier, sier Zander Venter, en av forskerne bak studien.

– Det tyder på at tilgang på grøntarealer både demper de negative effektene av isolering, gjør det lettere å overholde retningslinjer om sosial distansering og muligens reduserer risikoen for smitteoverføring.

Innenfor bykjernen var økningen størst i grønne nabolag og parker. Forskerne mener dette er et signal som politikere og utbyggere må ta på alvor i byplanleggingen.

Studien viser at tilgang til grøntområder i bykjernen er avgjørende for enkelte grupper av befolkningen, som barn, eldre og andre med begrenset mulighet til å bevege seg fritt rundt, bruke bil eller kollektiv transport.

Verdien av bynatur i en krisetid

NINAs forskere har jobbet med verdsetting av økosystemtjenester fra urban natur i en årrekke. Tallrike forskningsstudier har vist at slike naturgoder er viktige også i byer.

Det er kjent at grøntområder har stor betydning for både fysisk og mental helse, men forskere har i liten grad brukt mobilitetsdata for å bekrefte dette.

– Våre funn viser verdien av bynatur i en krisetid, og forsterker det forskere har sagt hele tiden. Tilstrekkelig tilgang på naturlige rom gjør byer mer robuste. Grønne tilfluktsrom hjelper oss å takle pandemien som vi nå opplever, sier forsker David Barton.

– Grønne rom i tett by koster, men vi ser tydelig at det er en forsikringspremie vi bør ta oss råd til for fremtiden. For ikke å nevne alle de andre godene bynaturen omgir oss med i det daglige.

Han er ekspert på blant annet verdsetting av bytrær, analyser av miljørisiko og på økosystemtjenester, som er goder, tjenester eller produkter som naturen gir oss mennesker.

Bekrefter at det grønne har stor betydning

NINA-forskerne og kolleger i Oslo, Stockholm, Berlin, New York og Barcelona har utført flere slike mobilitetsstudier. Hver studie viser lokale perspektiver på hvorfor det er viktig med grøntområder under pandemien.

Barton mener at selv om det blir feil å direkte sammenlikne Oslo med andre storbyer, så kan vi høste lærdom fra studier av egen by.

– Tettere byer har ofte høyere smitteandel av covid-19. Dette kan føre til strengere restriksjoner. For Oslo tror jeg det har vært viktig å ha tilgjengelige grøntområder som legger til rette for sosial distansering og samtidig letter opplevelsen av å være isolert, sier han.

David Barton forklarer at pandemien tvinger fram nye måter å se på våre omgivelser. Et stort spørsmål er: Hvordan vi kan planlegge robuste og bærekraftige byer for framtida?

VIDEO: Når alt det vante stenges ned, trekkes vi mot det grønne. Videoen til forskerne under viser tydelig endring i bruk av grøntområder i Oslo og omegn etter lock-down.

Økosystemtjenester

Økosystemtjenester er et samlebegrep på alle varer, tjenester og funksjoner i økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av.

Tjenestene grupperes i forsynende tjenester som for eksempel tømmer og mat, regulerende tjenester som for eksempel flomdemping og klimaregulering, kulturelle tjenester som for eksempel friluftsliv, estetikk, og religiøs tilhørighet til natur, og støttende tjenester som for eksempel danning av jordsmonn, primærproduksjon, habitat for biomangfold.

Dette er tjenester vi også er avhengige av i urbane strøk, men som vi importerer til byene fra landskapet rundt byen, og gjennom import av varer fra andre land.

Økosystemtjenester kan derfor være et nyttig begrep i byplanlegging som lar oss konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer veid opp mot fordelene med fortetting.

Kilde: NINA

Referanser:

Zander Venter mfl: Urban nature in a time of crisis: recreational use of green space increases during the COVID-19 outbreak in Oslo, Norway, SocArXiv, 2020. Doi:10.31235/osf.io/kbdum

David Barton mfl: Enabling Access to Greenspace During the Covid-19 Pandemic—Perspectives from Five Cities. Innlegg på The Nature of Cities, nettsted for internasjonal faglig dialog om urbane løsninger, 2020.

Hannah Ritchie mfl: Policy Responses to the Coronavirus Pandemic, Our Wourld in Data (åpen forskning), 2020.

Verdens helseorganisasjon, råd til myndigheter: Strengthening preparedness for COVID-19 in cities and urban settings: interim guidance for local authorities, 8. mai 2020.