Zerokonferansen 2015 var stedet for å se og bli sett i det grønne Norge. Her minglet ungdommen –  miljøhipstere, byråkratbroilere og næringstopper i smarte antrekk. Det var langt mellom de pensjonerte hippiene.

Levende lys og protestviser var ute. Eggende jingler og storskjerm var in. En brunstig reklamestemme tordnet ut over salen: «Gi en varm applaus til Marius Holm!»

Grønne spydspisser

Og Zeros daglige leder Marius Holm åpnet showet som den reneste Steve Jobs. De grønne spydspissene skulle fram. Suksesshistoriene.

– Markedskrefter og teknologi og nye måter, sa han. – Optimisme og framtidstro.

Grønne powerpunkter vekslet med videosnutter der næringslivstopper gav sine vitnesbyrd. De hadde også sett det grønne lyset.

• Les også: Kan markedskreftene redde naturen?

Fra yoghurtbegre til strømlinjer

Grønt skyter fart som en Tesla. Grønt er gøy. Grønt er trendy. Grønt er lønnsomt. Og hvorfor ikke?

Den grønne investoren Øystein Stray Spetalen parkerte miljøsnerpene på denne måten: «For tre år siden så alle elbiler ut som yoghurtbegre. Nå ser de ut som normale biler. Det hjelper jo også.»

Folket hus AS

På konferansens andre dag økte kjendisfaktoren ytterligere. Da kunne du folde ut Macbooken ved samme bord som Rasmus Hansson. Eller stå i garderobekø med Trine Skei Grande. Eller ta selfie med Jonas Gahr Støre.

De – og partitopper fra de andre største partiene – avsluttet det grønne gildet i Folkets hus på Youngstorget.

Jonas Gahr Støre hadde grunn til å føle seg hjemme, selv om Folkets Hus nå symptomatisk heter Oslo Kongressenter Folkets Hus AS.

Fargeforvirring

Støre tok oppstilling temmelig midt i den håndplukkede forsamlingen på podiet, midt mellom blått til høyre med Ketil Solvik-Olsen fra Frp og rødt til venstre med Audun Lysbakken fra SV. Sett fra podiet.

Men snart tiltok fargeforvirringen. Trine Skei Grande stod riktignok til høyre for SV. Men grønne Grande var plassert til venstre for gule Kjell Ingolf Ropstad fra KrF. Og aller ytterst ulmet Rasmus Hansson fra MDG i purpur.

Snart ble det klart: Spektralsurret ble blendet av intenst grønnskjær. De var grønne alle sammen.

14 grønne milliarder

– Lavutslippsbiler skal bli billigere, sa Solvik-Olsen.
– Fossilmotorens tid er forbi, sa Lysbakken.
– Nye verdier og grønne arbeidsplasser, sa Nikolai Astrup fra Høyre.
– Biodrivstoff og elbiler, sa Marit Arnstad fra Senterpartiet.
– Bygge ut kollektivtrafikken, sa Støre.
– Det skal lønne seg å velge grønt, sa Ropstad.
– Øke fossilavgifter, sa Hansson.
Og Skei Grande toppet det hele.

– Jeg er partileder, så jeg kan lekke fra vårt alternative statsbudsjett uten å spørre noen, sa hun til lun latter fra salen.

– Vi legger opp til et grønt skatteskifte på 14 milliarder. Det monner, sa hun.

• Les også: Forskningsbudsjett uten grønt skifte

Penger snakker

Var det munnhell? Tomme løfter, grønne brikker i et svart spill om makt? Ulmet de mangefargede politiske glørne videre, under et grønt dekke av enighet?

Eller ser vi starten på en ny politisk retning, vinkelrett ut fra den gamle politiske aksen? Jeg tror begge deler.

Tomme ord? Nei. Penger snakker, som amerikaneren sier, og det med store bokstaver. Oljeindustrien skranter. Statoil flasser medarbeidere. Arbeidsløsheten stiger.

Og på den andre siden: Fornybar energi vokser eksplosivt. Stray Spetalen malte framtida med bred pensel på konferansens første dag: Om 10–15 år er alle hus dekket av solpaneler, og den eneste elkabelen du trenger, er den du får fra nettleverandøren.

Den perfekte politiske stormen

Jeg tror det blåser opp til den perfekte politiske stormen. Klimatrusselen, finanskrisen, fallende oljepriser og arbeidsledige ingeniører, voksende u-landsøkonomier som hungrer etter fornybar energi, smarte biler, smarte kollektivløsninger, smarte hus, smarte byer. Smarte folk.

Smarte, unge folk, som lengter etter mer enn å råne rundt i utkanten. De vil til kjernen av problemene og kjernen av løsningene. Og de har små barn. De vil at barna skal leve godt, nå og om femti år.

Elbuss eller elbil?

Samtidig: De politiske motsetningene er der fortsatt. Alle vil ut i det grønne, men venstresida vil kjøre elbuss, høyresida elbil.

Høyresida vil at bedriftene skal få kjøre sine egne grønne løp, uten sterke statlige føringer.

– Næringslivet ser muligheter til å skape grønne arbeidsplasser. Den tendensen må vi forsterke, uten å si at den teknologien er bedre enn den teknologien, sa Nikolai Astrup fra Høyre.

Venstresida vil være bussjåfør på den grønne veien. Myndighetene skal styre produksjonen i grønn retning med avgifter og offentlige innkjøp.

– Vi myndigheter må stille krav som innkjøpere. Vi har makt, sa Støre.
– Statsbudsjettet viser at det grønne skiftet er i det blå. Vi mangler avgiftsdreiningene, sa Lysbakken.

Men alle var enige om at infrastrukturen må bygges ut – les stål og sviller og asfalt i ulike blandingsforhold, samt hurtigladestasjoner.

• Les også: Bil mer miljøvennlig enn tog?

Mål eller målløs

Rasmus Hansson hadde – kanskje ikke uventet – sin egen vri på den smale grønne sti. Han ville ha klarere, konkrete mål å gå etter.

– Problemet med enkelttiltak er at de ikke er koblet til mål. Enkelttiltak virker ikke, sa han.

– Målene til Rasmus er helt meningsløse, kontret Astrup fra Høyre. Han brukte Tesla som eksempel på at det er teknologien og markedet som driver den grønne utviklingen framover, ikke politisk detaljstyring.

– Denne utviklingen kommer ikke til å være lineær. Den vil gå i rykk og napp. Vi står på terskelen til noe helt nytt, sa Astrup.

Grønnere by

Så var det slutt. På gata utenfor Folkets hus slo virkeligheten kaldt mot meg. Fossilbiler stanget støtfanger mot støtfanger i de trange gatene.

Skjønt – om få år skal disse gatene være tilnærmet biltomme, hvis Oslos nye byregjering får det som den vil.

– 70 prosent statlig bidrag til miljøtiltak i byene, sa Gahr Støre, og mente ikke bare Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, men også Ålesund og andre mindre byer.

– Jeg tror på teknologiutviklingen i dette feltet, understreket han.

Og inn fra sidegata svingte en smekker Tesla og skjøt fart langs Ring 1.