Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
ENVISAT testes i vakuumkammeret i Large Space Simulator på ESAS senter ESTEC i Nederland før oppskytning i 2002. (Foto: ESA)
Forberedelsene til ENVISAT startet allerede i 1990. Opprinnelig ble mange av eksperimentene planlagt til en annen satellitt, POEM-1.
Denne satellitten ble aldri bygget, men eksperimentene ble overført til ENVISAT og meteorologi-satellitten METOP-1.
Byggingen av instrumentene på ENVISAT startet i 1993, ni år før satellitten ble skutt opp.
Ariane 5-raketten med ENVISAT rulles ut til rampen på ESAs oppskytningssenter ved Kourou i Fransk Guyana. (Foto: ESA)
Europas største rakett måtte til for å skyte opp verdens største jordobservasjonssatellitt ENVISAT. Satellitten veier 8211 kilo og er 26 meter lang, altså på størrelse med en jernbanevogn.
ENVISAT skytes opp fra Kourou i Fransk Guyana 1. mars 2002 klokka 02:07 norsk tid, med en Ariana-5-rakett. (Foto: ESA)
ENVISAT går i en høyde på rundt 800 kilometer. Omløpstiden er 101 minutter, og banen tar ENVISAT nesten rett over jordas poler.
Envisat, den største europeiske jordobservasjonssatellitten. Ill.: ESA.
På denne måten kan ENVISAT fotografere alle områder på jorda etterhvert som den snurrer rundt under satellitten - selvsagt også Norge.
Algeblomstring i fjorder og langs kysten av Norge, sett med MERIS-spektrometeret på ENVISAT, et instrument som er bygget for å registrere endringer i havets farge. (Foto: ESA)
MERIS-instrumentet til ENVISAT måler 15 forskjellige farger (bølgelengder) på reflektert sollys fra jorda og atmosfæren, og setter dette sammen til et bilde der spesielt fargenyanser fra havet registreres nøyaktig.
Envisats radarbilde av oljekatastrofen, tatt 2. mai kl. 05:45 (Foto: ESA)
ENVISAT har også radarinstrumenter som bruker såkalt syntese-apertur (SAR) for å øke oppløsningen.
Den 20. april 2010 eksploderte boreplattformen Deepwater Horizon i Mexicogolfen, og mellom 35 000 og 60 000 fat olje strømmet ut i havet hvert døgn.
Dette bildet er tatt med ASAR-radaren 2. mai 2010 klokka 05:45 norsk tid. De hvite flekkene (forstørr bildet for å se dem) er oljerigger og skip.
Radar er spesielt egnet til å oppdage oljesøl, fordi den også kan brukes om natta i mørke og kan se gjennom skyer. Den er også spesielt sensitiv overfor måten som oljeflak demper små bølger på.
Radarsatellittbilder fra ENVISAT viser de meget store isfjellene som ble brukket av da bølgene fra jordskjelvet/tsunamien utenfor Japan 11 mars nådde Antarktis sør i Stillehavet. (Foto: ESA)
SAR-radar kan også brukes til å se isflak. Jordskjelvet og tsunamien 11. mars 2011 førte til enorme skader i Japan, men også Antarktis fikk merke virkningene.
Dette bildet viser hvordan store isflak i Sulzberger-bukta ved Kong Edward VIIs Land ble slått løs av de enorme bølgene.
Kart over farten som innlandsisen beveger seg med i Antarktis, laget med blant annet data fra radarinstrumentet ASAR på ENVISAT. (Foto: (Figur: ESA))
Noen ganger trenger ENVISAT hjelp fra andre miljøsatellitter for å tegne det store bildet.
Her har også satellittene ALOS PALSAR, Radarsat-2, ERS-1 and ERS-2 bidratt for å vise hvor fort innlandsisen beveger seg over forskjellige områder av Antarktis.
Disse målingene betyr mye når forskerne skal beregne hvor mye is som flyter ut i havet, og hvor mye havnivået kan komme til å stige.
Økningen i global CO2 i atmosfæren, målt fra ESAs satellitt ENVISAT de siste årene. Satellittmålingene stemmer godt med bakkemålingene. (ESA)
ENVISAT lager ikke bare storslagne og fargerike bilder. Kurver som denne av karbondioksidnivået i lufta er laget ved hjelp av målinger fra verdensrommet.
Slike målinger kan blant annet gjøres med instrumentet SCIAMACHY. Dette er et spektrometer som sammenligner lyset som kommer direkte fra sola med det som reflekteres opp gjennom atmosfæren.
De forskjellige gassene i atmosfæren vil fjerne bestemte farger eller bølgelengder fra lyset. Fordi SCIAMACHY kan skjelne svært nøyaktig mellom bølgelengder, kan instrumentet finne hvilke gasser atmosfæren består av, og hvor mye det er av dem.
Annonse
Karbondioksid i atmosfæren, målt med spektrometeret SCIAMACHY på ENVISAT.
Her er enkeltmålinger fra SCIAMACHY satt sammen til et kart som viser hvordan konsentrasjonen av karbondioksid varierer over sentrale deler av Vest-Europa.
NO2 i atmosfæren målt med ENVISAT i 2006. (Foto: (Figur: ESA))
En annen gass som SCIAMACHY har kartlagt, er forbrenningsgassen nitrogendioksid.
Den kan være helseskadelig, til og med dødelig i store konsentrasjoner. Som dette kartet fra 2006 viser, er konsentrasjonen av nitrogendioksid størst der det er flest folk, og særlig i Kina der forurensingen er sterkest.
To radarbilder fra ASAR-instrumentet på ENVISAT fra 15. mai og 19. juni 2008, før og etter de store skogbrannene i Mykland og Froland i Aust-Agder, som startet 9. juni. De røde feltene viser områder som er skadet av skogbrannene. (Foto: ESA)
Ikke all forbrenning er menneskeskapt. Dette bildet viser hvor skogbrannene herjet i Aust-Agder sommeren 2008.
Ved å kombinere flere bilder av samme område, kan forskjellene registreres og framheves med kunstige farger.
Røyken fra Eyjafjallajökull, fotografert med MERIS-spektrometeret til ENVISAT 11. mai 2010. (Foto: ESA)
Ikke all røyk kommer av forbrenning, heller. Denne enorme askekeglen fra vulkanutbruddet på Island ble fotografert av MERIS-spektrometeret til ENVISAT 11. mai 2010.
Øst for Eyjafjallajökull har snøen i området rundt vulkanen Hekla blitt farget mørk av et tykt askelag.
