Mange satellitter går så lavt at de ikke er skikkelig ute i åpent rom i det hele tatt. I lav jordbane ned mot 500-320 kilometer over jorda svever de i en mikrotynn jordatmosfære. Friksjonen i lufta bremser satellittene og får dem til sist til å falle ned i atmosfæren og brenne opp.

Kaldere og tynnere atmosfære

Men økte CO2-utslipp kan endre på det. Her nede på jorda blir det drivhuseffekt og varmere med mer CO2, men i den ytterste atmosfæren mister lufta varmen ut i rommet.

Ettersom atmosfæren blir kaldere, trekker den seg sammen og atmosfæretettheten blir mindre. Beregninger fra Naval Research Laboratory i USA tyder på at tettheten kan bli halvert i løpet av de neste 100 år.

Tynnere atmosfære gir mindre “drag” og friksjon på satellitter og diverse romskrap, som dermed holder seg lengre i omløp. Faktisk altfor lenge - CO2-effekten gjør at det blir mer romskrot i omløp enn forventet, viser nye funn fra University of Southampton.

Risikoen for kollisjoner i jordbane vil øke stadig mer, og særlig i siste halvdel av dette århundret.

Raketter og astronautmøkk

Oppimot 8000 objekter svever omkring i bane rundt jorda, alt fra aktive og avdankede satellitter til utbrente rakett-trinn og dypfryst kloakk fra astronauter.

Siden de farter rundt i 30 000 km/t, nesten ti kilometer i sekundet, blir det litt av et kræsj når det først smeller.

En kollisjon kan utløse samme energi som ti dynamittgubber, og sprenger objektene i store og små biter som i sin tur kan kollidere med annet romrask.

30 prosent flere småbiter

Funnene fra University of Southampton tyder på at antall romkollisjoner kan komme til å øke eksponensielt (stadig kraftigere) i baner mellom 200 og 2000 kilometers høyde på grunn av CO2-utslippene.

Prognoser med samme antall oppskytninger og oppbrenning av satellitter som i dag viser at vi ved slutten av dette århundret vil få 17 prosent flere kollisjoner og 30 prosent flere objekter større enn én centimeter. Selv så små biter er farlige i de store omløpshastighetene.

Men det trenger ikke bli fullstendig romkaos, mener dr. Hugh Lewis ved University of Southampton. Retningslinjer fra samarbeidsorganet Inter-Agency Space Debris Coordination Committee vil forhåpentlig forbedre dette framtidsbildet.

- Vi har bare nylig begynt å forstå hvordan forurensing i atmosfæren kan påvirke rommet, men vi har likevel pålitelig kunnskap om problematikken med romskrot, sier Lewis.

Referanse

Hugh G. Lewis, Graham G. Swinerd, Charlotte S. Ellis, Clare E. Martin: Response of the space debris environment to greenhouse cooling

Engelsk sammendrag (pdf)