Sauen er viktig for økonomien i norsk landbruk fordi den kan utnytte marginale områder som ikke egner seg til mer intensivt landbruk.

Diskusjonen om saueholdet i norsk høyfjell har pågått helt siden begynnelsen av 1990-tallet.

Konfliktens kjerne har vært de økologiske effektene som sauen har på vegetasjon og dyreliv. For noen organismer er den bra, for andre mindre bra.

Professor Atle Mysterud fra Universitetet i Oslo har sammen med blant andre forsker Gunnar Austrheim fra NTNU, sammenlignet Hardangervidda som er et rikt økosystem med næringsfattige Setesdal Vesthei.

Selv om dette er forsøk som har foregått over en kort periode, 7–8 år er kort tid i økologisk sammenheng, har de gitt ny kunnskap om effekten av sauebeiting. Resultatene er også viktige for den framtidige forvaltningen av norsk høyfjell.

Rypa overrasket

– Vi fant at ulike plante- og dyrearter reagerte ulikt på beiting, forteller Atle Mysterud og peker på at arter som lever av det samme som sauen, naturlig nok ble mest påvirket av sauebeiting.

– Det som imidlertid overrasket oss en del, var den positive sammenhengen mellom sau og hekketetthet for fugl, inklusiv rype. Den sier sannsynligvis noe om tilgangen på næring i hekkesesongen.

– Dette er jo interessant for mange, også saueeiere, som sikkert vil bruke dette funnet for alt det er verdt, mener Mysterud.

Han understreker imidlertid at det ikke er så enkelt som at tallet på ryper øker jo mer sau man «pøser på»:

– Studier fra Skottland, som riktignok gjelder heipiplerke, viser at den positive samvirkningen blir negativ dersom tallet på sau overstiger et visst nivå. Og fra Norge vet vi at hard tamreinbeiting virker negativt på rypeforekomsten på lang sikt.

Uønskede planter invaderer

– Hvilke effekter hadde beiting på planter?

– Det varierte mellom økosystemer, og hang blant annet sammen med hvordan næringstilgangen var i området. Er det næringsfattig, blir det vanskeligere for planter å erstatte plantevev som fjernes av sauen.

– Sjansen er da større for at artsmangfoldet reduseres, og at området invaderes av uønskede planter med et høyt nivå av forsvarsstoffer, forklarer Mysterud.

– Da vi sammenlignet karrige Setesdal Vesthei med det rike økosystemet i Hol, fant vi store forskjeller. Den viktige beiteplanten stivstarr gikk i Hol fram på tross av sauebeitinga, mens smylen, som det blir mest beitet på, har ikke tålt det historisk høye beitetrykket i Setesdal Vesthei.

– Den reetablerte seg imidlertid raskt når sauen ble utestengt fra området. I Hol er en del urter i tilbakegang, noe som ikke er uventet fordi disse artene er sensitive for beiting. Det at en foretrukket beiteplante går tilbake ved beiting, er en av definisjonene på overbeiting.

Bildet må nyanseres

– Hva er de viktigste tiltakene for å hindre overbeiting og oppnå en bærekraftig bruk av høyfjellet?

– Først og fremst må vi gradere beitetrykket i større grad enn det gjøres i dag. Vi må se på de ulike virkningene av høyt eller lavt beitetrykk, og få et mer nyansert bilde av sauen i høyfjellet.

– Vi må også se på hvordan saueholdet kan drives, og hvor lang beitesesongen skal være. Til slutt må vi finne måter å utnytte den småskalakunnskapen vi nå har slik at den kan overføres til beitelagsnivå.

Sauetelling via satellitt

Forskerne har kartlagt planteproduksjon i Setesdal Vesthei og på Hardangervidda med en kombinasjon av satellittmålinger og omfattende feltregistreringer.

Koblet med antall sau gir det en grov vurdering av beitetrykk for et gitt beitelag, som er den reelle forvaltningsskalaen.

 – For første gang har forvaltningen nå et verktøy slik at resultatene fra relativt sett småskala eksperimenter kan utnyttes til storskala forvaltning, uten å måtte ty til reinspikka spekulasjon, sier Mysterud som skal fortsette studiene av hvordan beiting virker.

– Våre undersøkelser er så langt over en kort tidsskala. Langtidseffektene kan gå i en annen retning, og vi har nå fått mulighet til å undersøke dette.

Lenker:

Forskningsrådet: Norsk miljøforskning mot 2015 (MILJØ 2015)

Miljø 2015-konferanse: Forskning for en bedre miljøforvaltning 18.–19. november.