I 2006 gjennomførte Grønlands Naturinstitut 72 intervjuer med erfarne isbjørnjegere, som i denne uken utkom i bokform under tittelen Polar Bears in Northwest Greenland – an interview survey about the catch and the climate.

– Formålet er å formidle perspektivet fra mannen på isen, som vi ikke får kjennskap til på samme måte når vi studerer isbjørner ved hjelp av helikoptere og satellitter, sier Erik W. Born.

Han en av forfatterne bak boken, og seniorforsker ved Grønlands Naturinstitut.

I en del av Baffinbukten  i den nordlige delen av havområdet mellom Grønland og de arktiske øyene i Canada, ble det fanget mange flere isbjørner på 90-tallet og i starten av 00-tallet.

Biologene forsto ikke hvorfor det plutselig var en stigning i fangsten, særlig på Nordvest-Grønland, og for å få svaret bestemte de seg for å utføre en intervjuundersøkelse med de som drev fangst.

Av undersøkelsen fremgår det blant annet at de opplever at det er flere isbjørner enn tidligere. Biologenes egne datasimuleringer viser derimot et markant fall i bestanden.

I Baffinbukten var bestanden i 1997 cirka 2100 dyr. Datasimuleringer som bygger på dette tallet, samt fangsten og bestandens formeringsevne, viste at bestanden i 2004 dalte til cirka 1600.

Forklaringen på uenigheten er kanskje klimaendringene. Den manglende havisen ser ut til å påvirke isbjørnfangsten på flere måter, forklarer Erik W. Born.

Klimaendringene endrer isbjørnfangst

For jegerne er isbjørnjakten ikke bare arbeid. Det er en tradisjon med egne ritualer. De har hunder som er trent til å kunne spore opp isbjørnene, og hele laget er vant til å være på jakt i flere uker – noen ganger uten å støte på friske bjørnespor.

Men nå bryter isen tidligere opp om våren, og legger seg senere om høsten. Uten havis om våren, da isbjørnjakten særlig foregår, kan man ikke jakte med hundeslede. Til gjengjeld er seilsesongen blitt mye lenger.

Det er lettere å jage isbjørnene fra små båter, men det stiller ikke de samme kravene til kunnskaper hos jegerne, fortalte noen av de som ble intervjuet.

– Klimaendringene har resultert i at fangsten er blitt mer effektiv, og det er blant annet en av grunnene til at fangsten av isbjørner steg på Nordvest-Grønland, sier Born.

Flere isbjørner – eller bare mer synlige?

Biologene har også en forklaring på hvorfor jegerne ser flere isbjørner, og derfor mener at det er stigning i bestanden.

– Vi følger for øyeblikket ti isbjørner med satellittsendere, og jeg kan se at de oppholder seg på kystene eller tett ved land for øyeblikket, forklarer Born.

Nedgangen i havis fortsetter, og det er rekordlite is denne vinteren. Derfor oppholder isbjørnene seg tettere på land.

– Det er en nærliggende forklaring på at fangsfolkene ser flere bjørner og dermed mener at bestanden er økt, forklarer Born.

Nye isbjørnkvoter

En av grunnene til at boken utgis nå, er at emnet er under debatt på Grønland og i Canada, hvor det er etablert diplomatisk kontakt om kvoter. Canada og Grønland jakter nemlig den samme bestanden i Baffinbukten.

Biologer i både Canada og Grønland mener kvotene er for høye. Bærekraftig jakt kan høyst utgjøre fem prosent av en isbjørnbestand. Men jakten har i en årrekke vært på opp til ti prosent av bestanden.

Den svært kraftige nedgangen i havisen gjør at biologene ikke kan uttale seg med sikkerhet om hvor stor bestanden er.

– En ny opptelling er derfor påkrevd, og Canada og Grønland er innstilt på at den skal gjennomføres, forklarer Born.

Grønlands Naturinstitut skal derfor, sammen kanadiske biologer, gjennomføre en ny opptelling av isbjørner i det mektige havområdet.

____________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Referanser

Erik W. Born

Polar Bears in Northwest Greenland – an interview survey about the catch and the climate.