Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Døde ospetrær.
Døde ospetrær.

Sopp kan utrydde alle ospetrærne i Nord-Norge

Ospeskrantingen har pågått i 15 år. I det siste har skadene økt kraftig.

Det viser den årlige Skoghelserapporten fra NIBIO.

Skadene er nå så omfattende og framtredende at de truer med å utrydde ospa i Troms og Finnmark. Hittil har årsaken vært ukjent, men nylig har en forskergruppe ved NIBIO fått bekreftet at skadene kan relateres til en sopp som heter Cytospora chrysosperma.

Omfattende skader på osp i grenseområdene mellom kommunene Kåfjord og Storfjord langs E6 .
Omfattende skader på osp i grenseområdene mellom kommunene Kåfjord og Storfjord langs E6 .

Ser ut til å dø

– Ospeskranting er svært utbredt i Troms og Finnmark, og mange trær ser ut til å dø, forteller Isabella Børja, seniorforsker ved NIBIO og professor ved NMBU.

Ospeskrantinga ble første gang nevnt i årsrapporten om Skogens helsetilstand i 2017. Blant annet har forskere registrert omfattende skader langs E6 i grenseområdene mellom kommunene Kåfjord og Storfjord.

I 2021 var forskere på befaring i Nord-Norge. Der tok de mange prøver fra syke trær.

Ifølge Børja er tilstanden også vanlig i nordlige deler av Finland og trolig i grensenære deler av Sverige og Russland. Forsker Venche Talgø har også oppdaget tilsvarende skader på osp i høyereliggende strøk i Jotunheimen og langs Gudbrandsdalen.

Døde grener med små svarte sporeholdere av <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Cytospora chrysosperma</span> (A) og i detalj (B).
Døde grener med små svarte sporeholdere av Cytospora chrysosperma (A) og i detalj (B).

Uten løv

Børja forteller at man om våren i Troms og Finnmark kan se mange ospeholt med døde greiner.

– I kronen er mange greiner døde, og bladene utvikler seg bare sporadisk på enkelte grener. Når man ser nærmere etter, kan man se mange små sverteprikker som tyter gjennom barken på de døde eller døende greinene.

– Disse mørke kulene, som er mindre enn knappenålshoder, er det ukjønnede stadiet til soppen, Cytospora chrysosperma, opplyser forskeren.

Det kjønnede stadiet er sjeldnere å finne.

Detaljer av Cytospora-soppen på døde ospegrener.
Detaljer av Cytospora-soppen på døde ospegrener.

Ulike teorier

Fra skrantende osp har forskerne isolert flere sopper.

– Soppisolatene ble sekvensert, og vi har fått bekreftet at det er isolert Cytospora fra flere av ospeprøvene våre, sier hun.

Fordi Cytospora er kjent som en svekkelsesparasitt, er det sannsynlig at denne soppen klarer å gi store skader på osp først i samspill med andre svekkelsesfaktorer.

Soppen kommer seg inn i greinene gjennom frostsprekker, mekaniske skader, tørkeskader eller når trærne er generelt svekket, for eksempel på grunn av bladetende insekter.

– Våre observasjoner tyder på at soppen antagelig kan leve i friske greiner og knopper. Den forårsaker skader først når trærne blir svekket, sier Børja.

– Siden skadene er så framtredende og omfattende at de truer med å utrydde ospa i nord, har vi satt i gang et arbeid med flere systematiske innsamlinger og analyser av plantemateriale, legger hun til.

Om osp

Osp er fem til tjue meter høye lauvtrær som hører til vierfamilien. Dette velkjente treslaget er vanlig i skog og åkerkanter i hele Norge og lett gjenkjennelig til alle årstider. Om våren ser man de lange hengende blomsteraksene, om sommeren er raslinga fra de runde, bukttanna bladene i den minste vind velkjent, om høsten får ospetrærne klare høstfarger i gult, oransje og rødt og om vinteren er stammene lett gjenkjennelige på sin olivengrønne farge.

Ospa er viktig for mange andre arter, blant annet sopper, lav, insekter, fugler og pattedyr. Den er for eksempel det foretrukne treslaget for hakkespetters reirhull. Osp er viktig for flere pattedyr, særlig bever og om vinteren for hare og elg.

Ospeveden er lys, nesten hvit og uten kjerneved. Den er holdbar når den er tørr og hevdes å øke i hardhet med tiden. Ellers er den ansett som ganske motstandsdyktig mot insekter, også husbukk.

Den mest kjente bruken er til fyrstikker fordi osp brenner rolig og uten etterglød. Andre anvendelser er til finér, tresko, treull, modellbygging og til kjemisk og mekanisk masse. Særlig velegnet er den til innredninger i badstuer fordi den er lett og ikke inneholder harpiks.

Osp ble tidligere brukt til dyrefôr, både som nødfôr og til vanlig. Både lauv, kvister og bark ble mange steder rutinemessig sanka inn.

Referanse:

Volkmar Timmermann mfl.: Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2020. NIBIO Rapport, 2021.

Powered by Labrador CMS