Forsker Phil Shearman og hans forskerteam fra University of Papua New Guinea og Australian National University, publiserte tidligere i sommer en rapport om avskogingen av regnskogen på stillehavslandet Papua Ny-Guinea fra 1972-2002.

Den viser at tilstanden er alvorlig, og at det foregår en omfattende hogst som ikke er blitt registrert i de offisielle tallene fra FNs Food and Agriculture Organization (FAO).

I forrige uke var Shearman på besøk i Norge, og forskning.no møtte ham.

Tynnes ut og avskoges

- Over 70 prosent av arealet i PNG er dekket av regnskog. Det er ikke sånn at regnskogen i PNG i overskuelig fremtid står i fare for å bli helt borte, men det foregår likevel omfattende hogst som gjør at skogen tynnes ut og etter hvert avskoges i store områder, sier Shearman.

Rapporten forutser at det i år 2021 kun vil være igjen 17 prosent av den regnskogen som er tilgjengelig, eller drøyt halvparten av all regnskog på øya, sammenlignet med i dag.

- Myndighetene i PNG krever at rike land skal gi dem penger til bevaring av regnskogen, men så lenge de tillater multinasjonale tømmerselskaper å gå inn og hogge uansett, vil det i løpet av noen år kun gjenstå den delen regnskogen som ligger i utilgjengelige områder.

Shearman har ingen tillit til at myndighetene i PNG kommer til å gjøre stort for å stoppe avskogingen av regnskogen. De aksepterer stilltiende det som skjer, mener han.

I det siste har spørsmålet om bevaring av regnskogen fått ny aktualitet på grunn av CO2 og global oppvarming.

Men dette har ikke påvirket myndighetene i PNG til å stoppe avskogingen, til tross for at tømmerindustrien står for en relativt sett liten del av økonomien i PNG - under 10 prosent ifølge Shearman.

- Hvorfor må man bruke satelittbilder for å se hvordan det står til med regnskogen?

- Vel, det er flere årsaker til det. Landskapet i PNG er for en stor del svært utilgjengelig. I tillegg er ikke myndighetenes tall på hvor mye tømmer som eksporteres, så mye å stole på. Derfor er satellittbilder som oftest det eneste brukbare verktøyet man har for å kartlegge regnskogen, mener forskeren.

- Er det ikke sannsynlig at avskogingen er større enn antatt også i andre regnskogområder i verden?

- Man kan aldri være sikker, men generelt blir de andre regnskogområdene bedre overvåket enn PNG.

Brennes ned

Syklusen i avskogingen av regnskog foregår som oftest på følgende måte: Først kommer de store tømmerselskapene inn og hugger ut tømmer som egner seg til møbelindustrien.

Deretter kommer andre, mindre tømmerselskaper inn noen år etter, og hugger ut enda litt mer. Til slutt er skogen så uttynnet at den tørker mer og mer ut, og ligger sårbar for brann, gjerne påsatt av lokalbefolkningen i tråd med deres urgamle tradisjoner.

Det er med andre ord ikke tradisjonell flatehogst, som vi er vant til i vår del av verden, men resultatet er det samme.

Etter at regnskogen er brent ned, omdannes arealet til gressland, og det tar hundrevis av år før dette kan bli regnskog igjen. Nyplanting for å erstatte de trærne som er borte, skjer i praksis ikke.

- Hvor går pengene?

- Tømmerselskapene er for en stor del fra Malaysia, og tømmeret selges til møbelindustrien i Kina. Møblene omsettes i Nord-Amerika og Europa, forteller Shearman.

Lokale grunneiere skal også motta cirka 10 prosent av tømmerprisen som betaling fra tømmerselskapene.

Tiltak mot lokalbefolkningen

Shearman har liten tro på at det er mulig å drive bærekraftig hogst i regnskogen, og mener det eneste riktige er å jobbe for full stopp av all hogst.

For å klare dette, må man gå inn med tiltak som er lokalt forankret. Det vil si å bygge opp helsetilbud, skoler og annet, og ikke minst å gi lokalbefolkningen noe å leve av som kompensasjon for de tapte inntektene fra tømmersalg.

Dessuten er det viktig med informasjonskampanjer overfor lokalbefolkningen om hvilken effekt nedbrenning av regnskogen har.

- Hvis man ønsker at pengene skal bli brukt til det de er ment til, er det nok ikke så lurt å bare sende en sjekk til myndighetene i PNG, og håpe at de bruker dem på regnskogen.

- Man må følge opp hvordan pengene blir brukt, uten at jeg har noen oppskrift på hvordan, sier Phil Shearman med adresse til den norske regjeringen, som har lovet å gi tre milliarder kroner årlig i fem år fremover til arbeidet med å redde regnskogen.

Referanse:

Phil Shearman, Jane Bryan, Julian Ash, Peter Hunnam, Brendan Mackey & Barbara Lokes; The State of the Forests of Papua New Guinea - Mapping the extent and condition of forest cover and measuring the drivers of forest change in the period 1972-2002; utgitt av University of Papua New Guinea.

Lenker:

Regnskogfondet: Større avskoging i Papua Ny-Guinea enn antatt

New York Times: Forest Disappearing in Papua New Guinea