Måkefuglen krykkje er et kjent og kjært innslag i fuglefjell langs store deler av norskekysten. Fiskere treffer den langt til havs på jakt etter mat.

Men nå er krykkja er i faresonen etter år med lite mat og få unger, og er plassert i kategorien ”sterkt truet” på den norske rødlista over truede og sjeldne arter.

Årsaken til at krykkja sliter beskrives som et stort puslespill. Ulike menneskeskapte påvirkninger og klimavariasjoner kan være noen forklaringer.

Mange sjøfugler hekker i store kolonier om sommeren, men kunnskapen om hvor de befinner seg om vinteren er mangelfull. Det gjelder også krykkja.

Ny teknologi som på en enkel og rimelig måte loggfører fuglenes bevegelser gjennom året er imidlertid i ferd med å gi ny og viktig kunnskap.

Reiser langt

En ny britisk studie tyder på at krykkjer som ikke lykkes med å klekke ut og fostre opp en unge i løpet av hekkesesongen, reiser lenger av gårde i vintersesongen enn de heldige parene som har lykkes med å få avkom på vingene.

Studien viser at krykkje fra en koloni i Skottland oftere reiser helt over Atlanterhavet - til Newfoundland, Labrador og vestkysten av Grønland - når de ikke lykkes med hekkingen.

De parene som lyktes oppholdt seg i større grad nær De britiske øyer vinteren gjennom.

Det har lenge vært kjent at krykkja kan gjøre lange trekk over hele Nord-Atlanteren, men sammenhengen mellom dårlig hekkesesong og endret trekkmønster har ikke vært kjent.

Også krykkjer fra kolonier på norskekysten kan trekke til Nord-Amerika om vinteren.

- Sterkt utsatt

Seniorforsker Tycho Anker-Nilssen ved Norsk institutt for naturforskning, NINA, er koordinator for det norske SEAPOP-programmet. SEAPOP skal gi ny kunnskap om norske sjøfuglbestander.

- Krykkja er nå regnet som en av de mest utsatte sjøfuglene våre, sier Anker-Nilssen til forskning.no.

Bestanden i fastlands-Norge har gått kraftig tilbake siden overvåkingen startet i 1980. Et av stedene med sterk nedgang er Røst i Nordland der Anker-Nilssen har kartlagt bestanden i en årrekke.

- Hovedkolonien på Røst har ikke produsert én eneste unge på fire år. Det har aldri skjedd før så lenge vi har kartlagt bestanden, sier han bekymret.

Sjøfugler er tilpasset at næringstilgangen kan variere mye fra år til år. Men en så dramatisk svikt over en lengre periode kan sende bestanden av krykkje dramatisk nedover.

Viktig kunnskap

Det er viktig å vite mer om sammenhengen mellom hekkeresultat og hvor fuglene oppholder seg for å skaffe seg mat i løpet av vinteren.

- Om man ikke forstår disse mekanismene er det vanskelig å forstå hvilken samlet miljøbelastning bestandene er utsatt for, sier Anker-Nilssen til forskning.no.

Den nye britiske studien er basert på at ny teknologi gjør det enklere å følge et stort antall individer fra en koloni året gjennom.

De britiske forskerne merket 80 hann- og hunnfugler med en såkalt lyslogger.

Dette er en liten kapsel som festes til en ring rundt beinet på fuglen. Den inneholder en lysfølsom sensor som måler dagslys.

Dataene kan lastes ned når fuglen fanges inn igjen ett eller flere år seinere og forteller hvor den har vært. Takket være at sola står opp og går ned på ulike tidspunkt på ulike lengde- og breddegrader, kan det utarbeides kart over fuglens bevegelser.

- Revolusjon

Teknologien har vært tilgjengelig i noen år, og brukes også av norske forskere. Den er ofte billigere og bedre enn alternativene.

- Det er som en revolusjon i forhold til tidligere, sier Anker-Nilssen.

Den tradisjonelle og velbrukte metoden er ringmerking. Det krever at fuglene fanges inn og registreres, eller at døde fugler som er merket leveres inn. Den forteller ikke noe om hvor fuglen har vært i mellomtida.

En nyere metode er å utstyre fuglene med en satellittsender montert som en ryggsekk. Slike sendere kan lages overraskende små, men er dyre både i innkjøp og drift.

Individuelle variasjoner

Lysloggerne er i motsetning til dette billige. De kan dessuten lages mye mindre – ned til ett gram i vekt.

Denne teknologien gjør det mulig å følge et større antall fugler enn tidligere og studere individuelle variasjoner i atferd kombinert med andre data. Det er nettopp dette de britiske forskerne nå har gjort.

Forskningen er bare i startfasen.

- Ekstra spennende vil det være å følge et utvalg individer over flere år med vekslende miljøbetingelser, sier Anker-Nilssen.

Han sier at posisjonene kan bestemmes med en nøyaktighet på pluss eller minus 100-150 kilometer, noe er godt nok for å kartlegge hovedbevegelsene til arter som reiser så langt som krykkja.

Batteriene kan vare i to til fem år.

Samlet inn

Norske forskere deltar nå i et stort internasjonalt prosjekt som følger vandringene fra kolonier over hele Nord-Atlanteren.

Krykkjer fra flere norske sjøfuglkolonier fløy sist vinter rundt med lyslogger rundt foten og samlet trofast inn data. Resultatene er foreløpig ikke publisert.

Lysloggerne har noen begrensninger. Rundt vår- og høstjevndøgn, når dagene er like lange kloden rundt, gir de dårlige data i forhold til breddegrad.

Nord for polarsirkelen får man heller ikke gode data i mørketida og dagene med midnattssol.

Men data om sollys kan også suppleres med andre data. Dagens lysloggere har også en saltvannsbryter, som løpende registrerer om fuglene ligger på havoverflaten. Noen loggere registrerer også sjøtemperatur.

Loggere en av flere teknologier som kan skreddersys etter behov. En artikkel i siste utgave av tidsskriftet Ottar viser hvordan fugleforskere nå har et bredt spekter av moderne teknologi å hjelpe seg med.

Ukjent årsak

De britiske forskerne kan ikke konkludere sikkert når det gjelder årsaken til at dårlig hekking er knyttet til lange vandringer.

Det kan være at krykkjer som ikke har fått fram unger har mer energi til å dra langt av gårde.

Men det kan også være genetiske forklaringer, eller miljømessige forhold som gjør at de krykkjene som holder seg nærmere hekkeplassene om vinteren får større suksess i lengden. De britiske forskerne peker på at flere data kan gi svar på dette.

Referanser:

Maria I. Bogdanova, Francis Daunt, Mark Newell, Richard A. Phillips, Michael P. Harris og Sarah Wanless: Seasonal interactions in the black-legged kittiwake, Rissa tridactyla: links between breeding performance and winter distribution, Proceedings of the Royal Society B, online 5. januar 2010.

Hallvard Strøm og Harald Steen: Nye metoder i sjøfuglforskningen, Ottar, nr. 5, 2010.