Batatasin-III er navnet på giften som er kreklingens kjemiske krigføringsvåpen nummer én.

Giften er så sterk at store mengder kan føre til at selv furuer må gi tapt og dør etter lang tids påvirkning. Kun ti milligram av giften per liter vann skal til for å ta livet av ørretyngel i løpet av et døgn.

Forskerne spekulerer nå i om kreklinggiften kan være grunnen til at en rekke gode ørretvann i Nord-Sverige er fisketomme, skriver Svenska Dagbladet.

På fjell og i skog

Det finnes to typer krekling i Norge og Sverige; fjellkrekling (Empetrum hermaphroditum) og krekling (Empetrum nigrum).

Fjellkreklingen er verstingen som forskerne fra Sveriges lantbruksuniversitet og Vattenbruksinstitutionen i Umeå særlig har konsentrert studiene sine om.

Kreklingen i lavlandet er mindre krigshissig enn sin høytlevende slektning. Felles for de begge er at de trives i næringsfattige områder, og kan leve på nærmest bar stein og forblåste rabber. Det eneste de krever er sol, sol og mer sol.

Ligner rotenon

Kreklinggiften batatasin-III er et fenol som ligner giften rotenon i sin virkemåte. Rotenon blir i norske vassdrag brukt for å utrydde den fryktede lakseparasitten
Gyrodactylus salaris.

Det er små kjertler på kreklingens blader som produserer den kraftige giften. Etter at bladene dør to til fire år gamle, faller de ned på bakken hvor de brytes ned så sakte at de lenge etter sin død fortsetter å spre sin gift til omgivelsene.

Fordi batatasin-III er vannløselig, er det er særlig om våren når snøen smelter og bakken fremdeles er frossen, at giftkonsentrasjonen er særlig høy.

Smeltevannet oversvømmer da kreklingene og de døde bladene på bakken, sånn at giften løses i vannet og spres til nærliggende elver og vassdrag.

Etterspillet er død og fordervelse for så vel dyreplankton som ørretyngel, planter og trær.

En ny gifttopp kommer om høsten når bladene produserer og sprer ut mer gift enn ellers i året.

Angrep det beste forsvar

I praksis har de fleste planter et hemmelig kjemisk våpen som brukes strategisk i krigføring mot andre planter og dyr.

Kategoriene av kjemiske våpen kan være antibeitestoffer, det vil si gift plantene skiller ut for å hindre og bli spist av dyr og fugler, eller det kan være gift som skal virke mot andre planter sånn at plantene som skiller de ut selv får bedre vekstvilkår.

Batatasin-III er av den siste kategorien, og forskerne mener kreklingen først og fremst bruker giften for å hindre frø fra andre planter å spire og gro, i tillegg til å uskadeliggjøre andre planter i nærheten av kreklingen.

På denne måten sprer kreklingen seg utover og erobrer nytt land sakte men sikkert. Nord i Sverige er kreklingen nå den vanligste nytteveksten, og den erstatter suksessivt blåbær og andre planter.

Forskerne spekulerer i om fjellkrekling også kan være grunnen til at det er vanskelig å få ny skog til å vokse i Nord-Sverige.

Momentan død

At ørretyngel og dyreplankton også blir tatt av dage av giften, skyldes at den er lite spesifikk, noe som er typisk ved kjemisk krigføring der andre enn målgruppen også blir rammet.

For å bestemme hvor kraftig batatasin-III er, lagde de svenske forskerne et ekstrakt av en håndfull kreklingblader som hadde ligget i vann et døgns tid.

Ekstraktet ble overført til et akvarium med ørretyngel, og det dramatiske skjedde; da fiskene kom i kontakt med ekstraktet stivnet de til og døde momentant.

Forskerne tror kreklinggiften er den eneste kjente, naturlige giften som slår ut organismer så vel på land som i vann.

Lenke: Svenska Dagbladet