De lenket seg fast til jernrør og leide en stor rosa elefant rundt i gatene –⁠ et symbol på den litt større elefanten i rommet – nemlig oljenæringen.

Kan man redde klimaet med kunst og protester?

Ja, hvis du spør forsker og klimaaktivist Emma Arnold.

Hun er fotograf, aktivist og sosialgeograf ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

I begynnelsen skulle Arnold dokumentere Extinction Rebellions virksomhet, som et litt uvanlig forskningsobjekt.

Hun ville forske på hvordan aktivistene bruker kunst til å uttrykke seg og hva det betyr for dem.

Men etter hvert sluttet hun å observere. Hun begynte å delta i demonstrasjonene. Ofte med et fotokamera i hånden.

–⁠ Jeg så aldri på meg selv som en klimaaktivist. Men gjennom arbeidet mitt med Extinction Rebellion som fotograf i Oslo, har grensene mellom kunst, akademisk forskning og aktivisme blitt utvisket, sier hun.

– Jeg tror jeg kan kalle meg selv en utilsiktet aktivist, sier hun.

På grensen til hva som er lov

Flere av aktivistene i Extinction Rebellion er nå arrestert for sperringen av veien ved Nationaltheatret. Kanskje må de møte i retten etter mange timer på glattcelle og med flere tusen kroner i ubetalte bøter.

Dette er en del av poenget, ifølge Arnold.

– Målet er å balansere mellom det som er lov og det som ikke er lov, forklarer hun.

– Sivil ulydighet gjennom ikke-voldelige direkte aksjoner, heter det.

Arnold ble selv bortvist av politiet da hun skulle fotografere klimaaktivister på Arendalsuka i fjor.

Hva gjør en forsker blant aktivistene som hun også forsker på?

Aktivister over hele verden

Extinction Rebellion har gjort dette før.

I Norge har de for eksempel tømt teaterblod utenfor Statsministerens kontor og sperret inngangen til Stortinget og Klima- og miljødepartementet.

De har også holdt en fiktiv begravelse der kisten symboliserte alt liv på jorda som har gått tapt, og som vil gå tapt, som følge av menneskeskapte klimaendringer.

Det er altså snakk om såkalt performancekunst, en kunstform som kombinerer elementer fra annen kunst som musikk, teater, dans og litteratur.

Den er ofte ubehagelig, nærgående og provoserende.

Kunst om klimaet

– Hvorfor lager dere kunst om klima?

– Kunst gjør inntrykk, slår Arnold fast.

– Gjennom kunstuttrykk og aktivisme får folk uttrykt klimaangsten sin.

Extinction Rebellion krever at regjeringen forteller folk sannheten og at de gjør noe med klimaendringene, nå.

På vandring i forskningens tjeneste

Emma Arnolds forskningsmetode er noe utradisjonell. Den kalles psyko-geografisk metode.

Arnold brukte den da hun utforsket store deler av Oslo og Stavanger til fots i doktorgradsarbeidet sitt om graffiti- og gatekunst.

Den psyko-geografiske metoden går blant annet ut på at man skal vandre planløst rundt i byen. Arnold gikk til sammen over 1000 kilometer i løpet av doktorgradsperioden fra 2013 til 2017.

Nå forsker hun også på kunstneriske inngrep i byen, men mer rettet mot ungdomsklimabevegelsen og miljøaktivistgrupper, slik som Extinction Rebellion.

Det viktigste forskningsverktøyet hennes denne gangen er fotokameraet.

– Vitenskapen har ofte oversett kunsten, sier Arnold.

– Vi oppfatter kunst og vitenskap som veldig ulike ting, men egentlig har de begge samme mål: å forstå verden rundt oss.

En egen form for forskning: Aktivismeforskning

Siden Arnold også er en del av aktivismen hun forsker på, gjør det at hun hører til under såkalt aktivistforskning.

Dette innebærer at forskeren ikke bare observerer og analyserer, men også involverer seg i det hun forsker på.

– Sånn må det gjøres noen ganger. Det kan ta år før forskning blir publisert i en studie, og når det du forsker på er noe som skjer her og nå, vil du ut med informasjonen så fort som mulig, sier Arnold.

Dette har ikke vært så vanlig i Norge, der forskeren selv er en del av forskningsobjektet. Og her er det mange etiske og metodemessige utfordringer hun må være klar over.

Ulemper med aktivismeforskning

– Kan Arnold være en del av den bevegelsen hun forsker på, og samtidig kunne si noe vitenskapelig om den?

Hilde Refstie er forsker ved NTNU og spesielt opptatt av tilfeller der forskeren selv er en del av det de forsker på.

– Forskere har i lang tid diskutert hvor objektiv forskningen egentlig er. Når man er blitt en del av aktivitetene man forsker på, er det spesielt viktig å ha være klar over det, sier hun.

– Mye av kritikken retter seg mot hvordan vi jobber med deltagelse og samproduksjon i forskning, og hvordan vi alltid, uansett type samfunnsforskning preges av egen posisjon og opplevelser, pengestrømmer og andre samfunnsstrukturer, sier hun.

Refstie mener akkurat aktivistforskning er i en spesiell situasjon fordi forskerne ofte har et veldig bevisst forhold til egen posisjon og gjør dette klart når forskningen blir presentert.

– Jeg er derfor mye mindre bekymret for denne typen forskning da kritisk refleksjon som regel er en viktig del av selve forskningsprosessen, sier Refstie.

Får frem ukjente perspektiver

Hun mener Arnold helt klart kan være en del av den bevegelsen hun forsker på, og samtidig kunne si noe vitenskapelig om den.

– Forutsatt at det kommer tydelig frem av hennes forskning hvordan hun har jobbet med og forholdt seg til bevegelsen, påpeker hun.

Hun mener heller det er flere fordeler med måten Arnold jobber på:

– Det å jobbe på deltagende måter kan gi veldig relevant forskning og få frem perspektiver som ellers ikke kommer frem, sier Refstie.

Demokrati er også sivil ulydighet

For Emma Arnold er det svært viktig å støtte bevegelsen Extinction Rebellion.

Hun tror mandagens protester var viktig av flere grunner:

– For det første viste de frem forbindelsene mellom olje, energiproduksjon og klimaendringene og gjorde et realt forsøk på å få disse temaene på dagsorden i Norge.

– For det andre minner slike forestillinger oss om at demokrati tar mange former, inkludert sivil ulydighet. Demokrati handler ikke bare om Stortingsvalg og kommunevalg. Noen ganger handler det også om en stor rosa fløyelselefant, dansende fisker eller veisperringer.

Arnold var ikke direkte involvert i handlingene, men tok bilder for rebellene.

– Slik velger jeg å støtte bevegelsen, sier forskeren.

Les også

Hvordan framstiller mediene demonstrasjoner?