En studie av klimaet etter istiden kobler en svekkelse av Golfstrømmen med varme og tørke, men kan ikke brukes til å forklare denne sommerens vær, mener forsker. (Foto: Maja Suslin / TT / NTB scanpix)
En studie av klimaet etter istiden kobler en svekkelse av Golfstrømmen med varme og tørke, men kan ikke brukes til å forklare denne sommerens vær, mener forsker. (Foto: Maja Suslin / TT / NTB scanpix)

Golfstrømmen kan bli tregere: Får vi varmere og tørrere somre?

Golfstrømmen kan komme til å sakke farten i århundrene som kommer. Men hva vil det bety for oss?

Published

Golfstrømmen kommer til å gå noe saktere utover i vårt århundre, blant annet på grunn av issmelting og mer regn i Arktis, ifølge klimamodellene. Men er det såpass at det allerede gir seg utslag i været vi har hatt i Skandinavia denne våren og sommeren?

Tidligere i år, før den ekstreme varmeperioden begynte, publiserte forskere en artikkel i tidsskriftet Nature Communications om sammenhengen mellom Golfstrømmen går saktere og høytrykk som gir varme og tørke.

Riktignok handlet studien om forholdene for drøye 10 000 år siden da smeltingen av innlandsisen forsynte havet med store mengder ferskvann, og ikke direkte om sommerens hete. Men kan den likevel si noe om den?

– Det er en tilfeldighet at været er så ekstremt akkurat nå, rett etter studien vår, men likheten mellom årets vær og vår modell er så ekstremt stor, sier Fredrik Schenk som forsker på tidligere tiders klima på Bolincentret for klimaforskning ved universitetet i den svenske hovedstaden.

Golfstrømmen

Den egentlige Golfstrømmen starter der hvor den smale og sterke Floridastrømmen forenes med den mindre sterke Antillerstrømmen.

Både Floridastrømmen og deler av Den nordatlantiske strømmen med forgreninger regnes gjerne med til en gruppe strømmer som kalles Golfstrømsystemet.

Betegnelsen Golfstrømmen brukes også feilaktig om Den norske atlanterhavsstrømmen, som går nordover langs norskekysten. Denne er en forgrening av Den nordatlantiske strømmen.

Kilde:

Store norske leksikon om Golfstrømmen

– Min forskning viser at vi kan vente oss varmere somre i fremtiden hvis Golfstrømmen sakker ned ytterligere. Og de fleste klimamodeller peker på at det kommer til å fortsette, sier han til forskning.se.

Kald vinter og varm sommer

Egentlig er det vi på folkemunne kaller Golfstrømmen, Den nordatlantiske strømmen. Varme som fraktes gjennom Golfstrømsystemet og vestlige vinder, gjør at Nordvest-Europa får langt mildere vintrer enn breddegraden skulle tilsi.

Schenk baserte seg på teorien om at mer issmelting kan dempe denne havstrømmen og dermed varmen i vår del av verden. Han har laget en datamodell av hvordan Golfstrømmen kan ha vært for rundt 10 000 år siden.

Etter å ha tygget ferdig på opplysningene Schenk la inn i modellen, viste den at i stedet for et hustrig klima året rundt, kan lange kalde vintre ha blitt avløst av varme, men korte somre på denne tiden.

Ifølge forskning.se viser modellen at en langsommere golfstrøm førte til kaldere vann i Nord-Atlanteren, og at dette skapte såkalte atmosfæriske blokkeringer om sommeren.

Sol og varme fra øst kan dermed ha fått dominere Skandinavias somre på den tiden, kort etterfulgt av kulde fra Sibir eller den kalde Nord-Atlanteren, ifølge studien. Schenk fant også spor av planter i jorda fra denne tiden som har vært avhengige av varme somre.

– Svært usikkert

– Det går ikke an å si at det varme sommerværet skyldes klimaforandringer som gjør at Golfstrømmen går saktere, innvender Anna Rutgersson som er professor i meteorologi ved Uppsala Universitet, til forskning.se.

Det finnes rett og slett ingen studier som viser dette, ifølge henne.

I fjor publiserte kinesiske forskere en artikkel i tidsskriftet Science Advances som fikk blant andre norske medier til å lage overskrifter om at Golfstrømmen kunne kollapse.

Det fikk direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen til å reagere.

– Jeg tror ikke sirkulasjonen i havet kommer til å stanse, selv om den kan bli svekket, sa Furevik til yr.no den gangen. Han syntes forskerne bak studien brukte unødvendig skremmende begreper.

– De sier at sirkulasjonen i Atlanterhavet kan «kollapse», men prosessen de beskriver går gradvis over mange hundre år. Det er ikke å kollapse, sa han til yr.no.

Også en doktorgrad ved Bjerknessenteret fra i fjor konkluderte med at det er lite sannsynlig at Golfstrømmen vil stoppe opp på grunn av mer ferskvann i omløpet.

Vanskelig å si hvordan klimaet påvirker

Men forskerne vet ikke helt hvordan Golfstrømmen utvikler seg akkurat nå. De har modeller og teorier om hvordan den har vært før og nå, men det ikke finnes gode og mange nok målinger av hvordan den beveger seg og temperaturene i den til å vite sikkert.

Satellitter kan se bevegelsene på havoverflaten, men ikke de mønstrene til store vannmassene som drønner langt nede i dypet.

– Det er omdiskutert og store usikkerheter. Jeg har ennå ikke sett noe som jeg blir virkelig bekymret av når det gjelder Golfstrømmen fordi den forandrer seg naturlig, sier professor i oseanografi ved Göteborgs universitet, Anna Wåhlin til forskning.se.

– Men vi har ingen kontinuerlig overvåkning og kan ikke sammenligne med de studiene som kommer. Jeg synes derfor at første skritt må være å begynne å måle kontinuerlig.

I en sak laget av Universitetet i Bergen på forskning.no sier norske forskere at de ser hvor komplekst klimasystemet er og hvor vanskelig det er å forutse følger av den globale oppvarmingen.

De bruker små roboter, såkalte undervannsglidere, for å undersøke havstrømmene, en teknologi som forskere i artikkelen på forskning.se trekker fram som et en måte å kunne måle Golfstrømmens utvikling over tid på.

Anna Wåhlin har tro på at ti havglidere kan klare å overvåke Golfstrømmen ved å bevege seg fram og tilbake over Atlanterhavet, men understreker at det krever minst ti år med målinger.

Kilder:

Store norske leksikon, om Golfstrømmen

forskning.se: Långsammare Golfström kan ha orsakat värmeböljan. Artikkel 19. juli 2018