Prinsesse Ingrid Alexandra døper forskningsskipet Kronprins Haakon, ved havn i Tromsø. Her sammen med kaptein Johnny Peder Hansen (Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix)
Prinsesse Ingrid Alexandra døper forskningsskipet Kronprins Haakon, ved havn i Tromsø. Her sammen med kaptein Johnny Peder Hansen (Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix)

Prinsesse Ingrid Alexandra døpte forskningsskipet «Kronprins Haakon»

Prinsesse Ingrid Alexandra er gudmor for Norges nye avanserte forskningsskip, som har fått samme navn som hennes far.

Seremonien fant sted på kaia i Tromsø lørdag formiddag, hvor den tradisjonelle champagneflasken var byttet ut med en stor isklump.

Norges nye forskningsskip og isbryter fikk tildelt navnet «Kronprins Haakon» etter en omfattende navnekonkurranse i 2013 hvor 1.000 navneforslag ble sendt inn. Fagdirektør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt mener navnet representerer lange polartradisjoner blant de kongelige.

– I tillegg til hans store engasjement og dype kunnskap omkring klima og miljø i polare strøk, legger han til.

Det avanserte forskningsskipet har kostet 1,4 milliarder kroner og er laget for helårlig operasjon i isfylte farvann. Det skal brukes til forskning i Arktis og Antarktis og har førsteklasses egenskaper for navigering i is.

Den virkelige Kronprins Haakon var også tilstede ved dåpen, sammen med sin datter, prinsesse Ingrid Alexandra. (Foto: (Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix)
Den virkelige Kronprins Haakon var også tilstede ved dåpen, sammen med sin datter, prinsesse Ingrid Alexandra. (Foto: (Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix)

Setter kurs sørover

Kronprinsen trakk i sin tale fram det er fantastisk at Norge har fått et forskningsskip som kan bevege seg inn i noen av verdens mest sårbare områder og gi ny forståelse.

«Kronprins Haakon» har allerede vært på flere forskningstokt i Arktis, og etter dåpen settes kursen mot antarktiske farvann. Skipet kan gå i tre knops fart i en meter tykk is.

Forskningsskipet er blant de aller mest avanserte av sitt slag. Det finnes 14 laboratorier om bord og ekkoloddene gir informasjon om de minste detaljer fra havbunnen.

Mange trosset været for å se dåpen i Tromsø havn. (Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix)
Mange trosset været for å se dåpen i Tromsø havn. (Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix)

Ubåt

En fjernstyrt ubåt kan gå ned til dyp på 6.000 meter for å samle data, i tillegg til at skipet kan skyte seismikk, tråle og sende ut værballonger som tar profiler av atmosfæren.

– Vi ønsker skipet og alle involverte lykke til med det viktige oppdraget i årene framover, sa Kronprins Haakon.

– Og vi ønsker skipet alt godt på reisen mot Antarktis og Sørpolen – 107 år etter at Roald Amundsen plantet det norske flagget på Kong Haakon VIIs Vidde for alle første gang.

Det er Norsk Polarinstitutt som eier skipet, og Havforskningsinstituttet skal stå for driften. UiT Norges arktiske universitet kommer til å være den største brukeren.