Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Minst fem billioner plastbiter flyter rundt i havet. Det er svimlende 5 000 000 000 000.
Det blir knapt mer håndgripelig når vi ser på hvor mye plasten veier; nesten 269 000 tonn. Det tilsvarer omtrent vekten av 60 000 fullvoksne elefanter, eller 15 000 busser.
Poser, flasker og fiskesnører
Forskere fra seks land har gått sammen for å forsøke å beregne hvor mye plast som flyter rundt etter at vi mennesker har kastet søppelet vårt i sjøen.
Det er ingen enkel oppgave.
De samlet data fra 24 ekspedisjoner som fanget opp plastsøppel fra alle verdenshavene, fra svære gjenstander til mikroskopiske plastpartikler.
Poser, bøtter, flasker. Fiskeredskaper som bøyer, garn og snører. Det var bare noe av det som havnet i de finmaskede garnene. Plast dukket opp i 92 prosent av innsamlingene.
Beregnet spredningen
Deretter gjorde forskerne analyser som beregnet hvor mye plast som kunne ligge i resten av vannmassene.
De brukte en modell som tar hensyn til havstrømmer, vind, temperaturer og nedbør. Plasten reiser rundt på havet, og samler seg i svære søppeløyer.
De tok også høyde for at vind på havoverflaten skyver partikler nedover i vannmassene.
Den nye studien er interessant, mener Geir Wing Gabrielsen, seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt.
– Det er første gang det er gjort så gode beregninger for plastmengdene i havet, sier han.
Tidligere studier har konsentrert seg om enten mikroplast eller synlig plast, ifølge forskerne bak studien.
Plast i magen
Plast er lite nedbrytbart, og kan bli værende i sjøen i årevis. Men den kan brytes ned til mindre biter.
Den er livsfarlig for dem som lever i og av havet. Gabrielsen forteller at det kan være så mange som én million sjøfugl som dør av plast hvert år.
Når bittesmå plastpartikler er på størrelse med plankton, betyr det at også planktonspisende dyr kan få dem i seg.
Annonse
En rødnebbterne på Svalbard har omkommet, viklet inn i plasttråd. (Foto: Sysselmannen på Svalbard)
Gabrielsen har nylig vært på en internasjonal plastkonferanse i USA, der problemstillingene knyttet til plast i havet ble diskutert.
Selv har han studert sjøfuglen havhest på Svalbard.
– Havhesten spiser mat i vannoverflaten, som blekksprut og krepsdyr. Når den ser en plastbit, tror den sannsynligvis at det er mat. Vi fant usunne mengder plast i magene til én av fire havhester som ble undersøkt. De hadde svelget i snitt 15 plastbiter hver, både myk og hard plast, sier han.
Usunne mengder vil si at de er over grenseverdien på 0,1 gram som er satt av OSPAR - en sammenslutning av 15 europeiske regjeringer som sammen med EU jobber mot havforurensning i Nordøst-Atlanteren.
Havhesten speider etter mat på havoverflaten. Får den øye på en plastbit som flyter, stuper den ofte ned for å svelge den. Det kan få fatale følger. (Foto: Geir Wing Gabrielsen)
En dråpe i havet?
Selv om 269 000 tonn er store mengder, er det kanskje bare en dråpe i havet.
Forskerne bak artikkelen i tidsskriftet PLoS ONE skriver selv at dette er et svært forsiktig anslag over det som flyter i vannmassene, det er bare 0,1 prosent av verdens årlige plastproduksjon, som i 2012 var på om lag 288 millioner tonn.
De har ikke oversikt over hvor mye av denne plasten som skylles opp på strendene, synker til bunns, eller blir spist.
Mikroskopiske biter
Beregningene tyder på at 13 prosent av plasten som flyter er mikroplast, i denne studien definert som 0,33-4,75 millimeter små gjenstander. Resten er større plastbiter.
Annonse
Det er mye mindre mikroplast enn forskerne hadde forventet.
Det kan bety at de har gått glipp av en del av plasten. Plastpartiklene kan være mindre enn garnet med masker på 0,33 millimeter klarte å fange opp.
Dessuten tyder det på at en god del mikroplast havner andre steder enn i vannmassene. Hvor, er fortsatt et mysterium.
Mikroskopiske biter kan lande på bunnen etter å ha blitt spist og bæsjet ut igjen av dyr i havet, ifølge den nye artikkelen. Men dette vil være svært vanskelig å fange opp, skriver forskerne.
Menneskespor på bunnen
Mye av plasten synker til bunns, tror Gabrielsen.
For selv på de dypeste hav ligger det spor etter mennesker.
En internasjonal forskergruppe tok nesten 600 prøver i Atlanterhavet, Stillehavet og de arktiske havområdene, på dybder fra 35 meter til fire og en halv kilometer. 41 prosent av søppelet på havbunnen var plast.
Andre studier har funnet langt høyere andeler i enkelte områder.
– Havbunnen er stor, og vi vet fortsatt lite om hvor mye plast det dreier seg om og hvordan det påvirker livet på bunnen, sier Gabrielsen.
