Økningen i de globale utslippene blir på mellom 90.000 og 700.000 tonn CO2 i 2020, ifølge SSB. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix)
Økningen i de globale utslippene blir på mellom 90.000 og 700.000 tonn CO2 i 2020, ifølge SSB. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix)

SSB: Biodrivstoff-satsing øker klimautslippene

Regjeringens varslede bruk av mer "konvensjonelt" biodrivstoff i Norge vil øke verdens klimautslipp med flere titusen tonn CO2, ifølge en ny SSB-rapport.

Published

Fakta om biodrivstoff

  • Drivstoff produsert av biologisk materiale som raps, mais, sukkerrør, flis, rester av trær eller matavfall.
  • Bioetanol kan brukes av bensinbiler, mens biodiesel brukes av dieselkjøretøyer.
  • Biodrivstoff forårsaker CO2-utslipp under forbrenningen. Når planter dyrkes for å produsere nytt biodrivstoff, «suges» CO2 ut av lufta.
  • I utgangspunktet har biodrivstoff derfor mye lavere CO2-utslipp enn fossilt drivstoff i et livsløpsperspektiv.
  • Mange faktorer kan likevel forverre klimaregnskapet for mange typer biodrivstoff. Hvis drivstoffet produseres i land hvor regnskog hogges for å gjøre plass til mer jordbruksjord, kan utslippene bli svært høye.
  • Regjeringen og støttepartiene ble i fjor enige om å øke biodrivstoff-andelen i veitrafikken til 20 prosent innen 2020.
  • Siden såkalt avansert biodrivstoff "telles dobbelt", innebærer satsingen reelt sett at andelen økes til 16 prosent. Av dette må 4 prosent – regnet av det totale drivstofforbruket – være avansert drivstoff, som ofte lages av avfall eller skogråstoff.

(Kilder: Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, Venstre, NTB)

Økningen i de globale utslippene blir på mellom 90.000 og 700.000 tonn CO2 i 2020, heter det i rapporten. Dette tilsvarer utslippene fra mellom 29.000 og 238.000 personbiler.

Forutsetningen er at regjeringen og støttepartienes mål om en kraftig økning i bruken av biodrivstoff blir nådd. Det uttalte formålet med satsingen er å kutte, ikke øke, utslippene av klimagasser.

Satsingen ble vedtatt etter påtrykk fra Venstre i budsjettforhandlingene i fjor. Håpet er å bruke mye såkalt avansert biodrivstoff, laget av avfall eller skogråstoff.

Men tilgangen på slikt drivstoff er begrenset. Satsingen innebærer derfor etter alt å dømme at «konvensjonelt» biodrivstoff – laget av matvekster – vil utgjøre 12 prosent av drivstoffet i veitrafikken i 2020.

Regnskog hogges

Regjeringen mener den samlede satsingen på de to typene biodrivstoff vil senke utslippene både i Norge og globalt. Men klimaminister Vidar Helgesen (H) bekreftet i fjor overfor NTB at det konvensjonelle drivstoffet isolert sett kan øke de globale utslippene.

– Vanlig diesel kan medføre lavere globale klimautslipp enn dagens biodrivstoff fra matvekster, sa han da.

Beregningene i SSB-rapporten bekrefter at mer konvensjonelt biodrivstoff i Norge gir økte globale utslipp. Årsaken er at økt norsk etterspørsel etter biodrivstoff fra EU fører til at matproduksjon flyttes til tropiske land hvor regnskog hogges og torvmyrer dreneres for å gjøre plass til jordbruk.

Usikre beregninger

Anslaget for hvor stor utslippsveksten vil bli, avhenger av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Tall hentet fra regjeringens egne dokumenter og et EU-direktiv, tyder på at økningen blir på 90.000 tonn CO2.

SSB-forsker Bjart Holtsmark har også regnet ut hva veksten blir hvis man tar utgangspunkt i beregninger av biodrivstoffets klimakonsekvenser i en rapport utarbeidet på oppdrag fra EU-kommisjonen i 2015. Da blir resultatet at de globale utslippene vil stige med 700.000 tonn.

Å vite nøyaktig hvordan europeisk produksjon av biodrivstoff påvirker utslipp i regnskogland, er vanskelig. Noen forskere mener det er mulig å produsere konvensjonelt biodrivstoff i Europa uten slike negative konsekvenser.

Mesteparten av det konvensjonelle drivstoffet som brukes i Norge, er laget av raps. Selv om mer bruk av denne typen drivstoff i Norge kan øke utslippene globalt, vil de norske utslippene isolert sett synke.