Menneskeskapte metanutslipp omfatter blant annet utslipp fra forbrenning av olje og gass. I den senere tid er det fokus på at lekkasjer fra rørledninger og andre olje- og gassinstallasjoner kan være en økende kilde, og at dette bør undersøkes mer, skriver Miljødirektoratet i en ny rapport om metanutslipp. (Foto: Susan Santa Maria/Shutterstock/NTB scanpix)
Alarmerende nivåer av metan i atmosfæren
Nivåene av klimagassen metan stiger mer enn forventet både ved målestasjonene på Svalbard og i Sør-Norge. – Vi ser en alarmerende utvikling, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).
Fakta om klimagassmålinger
* Ved Zeppelin-stasjonen på Svalbard og ved Birkenesobservatoriet i Aust-Agder måler Norsk institutt for luftforskning (NILU) konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren.
* Målingene inngår i et større globalt nettverk av målestasjoner.
* Rapporten for 2014 omfatter utvikling og trender for perioden 2001-2014 for alle klimagassene, i tillegg til daglige og årlige gjennomsnittsobservasjoner.
* Målingene på Zeppelin-observatoriet på Svalbard representerer utviklingen i Arktis, og Birkenes-observatoriet i Aust-Agder ligger i det området i Norge som er mest berørt av utslipp fra kontinentet.
* Nivået av metan over Norge har økt de siste åtte årene, men i 2014 gjør nivåene av metan et hopp i nord.
* Konsentrasjonen i atmosfæren øker med 0,6 prosent på Svalbard, og med nesten 0,8 prosent i Sør- Norge.
* I tillegg til rekordnivåer av metan viser målingene for 2014 på Svalbard også rekordhøye nivåer av CO2.
* Siden de første internasjonale CO2-målingene startet på 1950-tallet, har verdiene økt jevnt og trutt. Derfor er de økte CO2-nivåene i atmosfæren som forventet.
* Fra 2013 til 2014 øker konsentrasjonen av CO2 målt på Svalbard noe kraftigere enn den globale økningen samme år.
Metannivåene viser en kraftig økning fra 2013 til 2014, og foreløpige resultater fra målingene i 2015 indikerer fortsatt kraftig økning.
Myhre opplyser at nivåene av metan, som er den nest viktigste klimagassen fra menneskelig aktivitet etter CO2, er de høyeste målt noen gang.
Sammenlignet med den gjennomsnittlige økningen globalt, øker nivåene av metan langt mer ved de norske målestasjonene, viser den nye rapporten.
I tillegg til rekordhøye nivåer av metan, som viser en spesielt stor økning fra 2013 til 2014, viser målingene også rekordhøye nivåer av CO2. Men utviklingen for CO2 er, i motsetning til for metan, som forventet.
Ingen utflatning
– I 2006 ble vi overrasket over at utslippene av metan begynte å stige. Nå er vi bekymret for at det ikke er snakk om en kortvarig økning, og vi er overrasket over at vi ikke har sett en utflatning. Det er en alarmerende utvikling, sier Myhre til NTB.
Direktør for Miljødirektoratet Ellen Hambro sier at utviklingen bekymrer.
– Det er svært bekymringsfullt at konsentrasjonen av metan og CO2 øker. Det viser nok en gang at det haster med å sette i verk tiltak som reduserer utslippene av klimagasser både på kort og lang sikt, sier Hambro i forbindelse med at resultatene presenteres i Miljødirektoratets årlige overvåkingsrapport.
– Dersom årsaken er frigjøring av metan fra tinende permafrost og fra arktisk hav, er det alarmerende. Det vil kunne gi klimaendringene en selvforsterkende effekt, sier Hambro.
Mange kilder
Det er usikkert hvor metanet, som nå altså øker i atmosfæren, kommer fra.
– Vi vet ikke om økningen skyldes utslipp av metan fra menneskelig aktivitet, eller om de skyldes at klimaendringene har satt i gang prosesser i naturen som gir mer metan til atmosfæren. Det er derfor svært viktig at vi får verifisert endringene slik at vi kan oppdage dem i tide, sier Myhre, som leder det nasjonale overvåkingsprogrammet.
Menneskeskapte metanutslipp omfatter blant annet utslipp fra forbrenning av kull, olje, gass og biomasse, lekkasjer fra rørledninger og andre olje- og gassinstallasjoner, utslipp fra drøvtyggere, rismarker og avfallsdeponier.
Myhre forteller at de naturlige metanutslippene utgjør cirka 40 prosent av de årlige metanutslippene, mens de menneskeskapte utgjør resten.
Varmere klima
– Et varmere og våtere klima kan frigjøre mer metan fra naturlige kilder, som for eksempel våtmarker og permafrost i taiga og tundra, sier hun og viser også til ferske og urovekkende temperaturdata. Rett før nyttår steg temperaturen på nordpolen til rundt 0 grader. Dette var 30 grader varmere enn normalt i mørketida. Også i januar var det mye varmere enn vanlig i store deler av Arktis.
NILU-forskeren sier det tross alt er lettere å sette inn tiltak mot menneskeskapte utslipp.
– Dersom de naturlige systemene kommer i ulage, er det bare temperaturendringer som kan bremse utviklingen. Det er det vanskeligere å gjøre noe med, fastslår hun.