Ved hjelp av satellittdata har en gruppe danske forskere undersøkt utviklingen i temperaturene på store deler av Grønland over 15 år, fra 2001 til 2015.

Mer presist har de sett på temperaturene like over bakken i de delene av landet som ikke er dekket av is.

Det gjelder en femtedel av Grønland, et areal som er ti ganger så stort som Danmark.

Man skulle kanskje tro at temperaturen hadde steget; men det er ikke tilfellet. Tvert imot peker tendensen, når man ser på gjennomsnitt over året, på et lite temperaturfall. Dessuten ser forskerne markante variasjoner fra år til år.

Slike meldinger kunne kanskje få klimaskeptikere til å avlyse den globale oppvarmingen.

Men det er det – dessverre – slett ingen grunn til, mener forskerne bak den nye studien.

Skal ikke settes i klimakontekst

Først og fremst fordi resultatene ikke dekker over lang nok tid.

Klimatologene trenger minst 30 år med data for å kunne «snakke klima», sier professor i miljøgeokjemi Bo Elberling. Han er hovedforskeren bak den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Scientific Reports.

– Vi bør ikke sette de nye resultatene inn i en klimakontekst, understreker Elberling.

– Det interessante er at vi har fått en unik, detaljert beskrivelse av temperaturen, som ikke ville kunne trekkes ut av de om lag 45 klimastasjonene, som står spredt på Grønland i dag, sier Elberling, som er leder av Center for Permafrost (CENPERM) ved Institut for Geovidenskab og Naturressourceforvaltning ved Københavns Universitet.

Global oppvarming er reell

Michael Tjernström, professor ved Stockholm Universitet, har lest den nye studien, og han er helt enig.

Tidsseriene er for korte til å si noe om en utvikling i klimaet, skriver professoren, som forsker på arktisk meteorologi, i en e-post til videnskab.dk.

Det lille temperaturfallet kan derfor ikke tillegges klimamessig betydning, fortsetter han. For det første fordi det bare gjelder 36 prosent av de isfrie områdene, for det andre fordi:

– Gi meg en bestemt plassering og en kort tidsserie, og du kan vise nesten en hvilken som helst trend. Over et stort område og over lengre tid er jeg sikker på at Grønland blir varmere, skriver Michael Tjernström, som forklarer at resultatene er en del av de naturlige svingningene i klimaet.

Selv om man kan peke på små temperaturfall enkelte steder, går den overordnede utviklingen i én retning, skriver han.

Satellittmålinger kan hjelpe i Sibir og Afrika

Likevel er de nye resultatene svært interessante, mener den danske meteorologiprofessoren Eigil Kaas, som også har studert den nye studien. Han peker blant annet på den nye metoden forskergruppen har utviklet, med bruk av satellittdata til å undersøke overflatetemperaturene.

– Dette er en viktig studie for å vurdere de faktiske temperaturforholdene på Grønland, sier Kaas, som arbeider ved Niels Bohr-instituttet ved Københavns Universitet.

I dag måles temperaturene på Grønland først og fremst ved hjelp av omkring 45 målestasjoner som er plassert rundt i landet. De måler temperaturene flere ganger hver dag to meters høyde.

Det smarte ved å bruke satellitter er at vi kan fylle ut hullene mellom målestasjonene, påpeker klimaforsker Christian Rodehacke.

– De viser potensialet ved et slikt observasjonssystem. Forestill deg at du vil måle temperaturen i Sibir – det bor veldig få mennesker, og det er veldig dyrt å drive målinger. Da vil satellittmålinger være en stor hjelp. Det samme gjelder for store deler av Afrika, sier Rodehacke, som er forsker ved DMI.

Svarer til flere hundre tusen værstasjoner

Den store forskjellen på satellittdata og værstasjondata – er graden av detaljer, forteller Bo Elberling.

Satellittdataene går helt ned til bakken og gir derfor en fornemmelse av forskjellene på kuperte landskaper, sør- og nordvendte fjellsider, indre fjorder og ytre fjorder. I den nye studien er det «bare» tatt med data fra de isfrie delene av Grønland, men metoden kan også brukes over for eksempel innlandsisen.

Med satellittenes målinger kan man lage bilder med en oppløsning på bare én kvadratkilometer. Det svarer til flere hundre tusen piksler – eller flere hundre tusen værstasjoner.

– Værstasjonene kan gi en veldig høy tidsmessig oppløsning for ett punkt, og for noen stasjoner over mange tiår, noe som er mer relevant i en klimadiskusjon. Satellittdataene gir derimot en lavere tidsmessig oppløsning, men en ekstremt detaljert romlig oppløsning, sier Elberling, som legger til at værstasjonene som regel er plassert ved byer og nede ved havet og derfor ikke nødvendigvis er representative for hele den isfrie delen av Grønland.

– Den øverste tredjedelen av landet er for eksempel ikke dekket godt nok, sier han.

Permafrost avgjørende for flyplasser og veier

Forskerne fra Center for Permafrost er ikke klimatologer, men geografer og biologer, og det er blant annet derfor de har valgt å undersøke temperaturforholdene for de isfrie delene av Grønland.

Innlandsisen, som dekker 80 prosent av landet, isolerer nemlig så godt mot vinterkulden at permafrosten bare finnes i områdene uten is.

Permafrost er et jordlag som har blitt frosset minst to år i strekk. Disse jordlagene finnes først og fremst ved kystområdene på Grønland – det vil si de områdene der det bor folk.

Det sier kanskje seg selv at frossen jord krever lave temperaturer for å holde seg frossen, og derfor er det ganske avgjørende for veier og flyplasser at permafrosten holder seg stabil, forklarer Elberling.

– Nettopp her er det viktig med en stor romlig forståelse av temperaturen – også over en periode på bare 15 år – fordi det er her infrastruktur, landbruk, gruvedrift og så videre påvirkes av om det blir kaldere eller varmere eller bare svinger mer fra år til år, sier Elberling.

De nye resultatene kan derfor bli et viktig verktøy i den offentlige forvaltningen, supplerer forsker Andreas Westergaard-Nielsen, som er en av forskerne bak studien.

– Dataene våre kan for eksempel brukes når myndighetene skal bestemme hvor de skal legge en flyplass. Vi kan hjelpe med å peke i retning der det er naturlig å undersøke jordforholdene nærmere, sier Westergaard-Nielsen, som også er tilknyttet CENPERM.

Grønland er et enormt land

Permafrosten finnes også i Alaska, Canada og Sibir, og betraktes som en av klimadebattens store jokere.

Forskerne vet ikke hva som blir resultatet av at permafrosten delvis tiner opp – noe som frigir karbondioksid – samtidig med at plantene vokser mer – og dermed tar opp mer karbondioksid.

– Alle sier at permafrosten tiner – jo jo, men hvor? Vår romlige analyse kan gi oss et mye mer nyansert bilde enn de værstasjonene som står rundt omkring, og vår tilnærming kan brukes over hele Arktis, mener Bo Elberling, som understreker at Grønland fortjener en mer detaljert behandling.

– Det har plaget meg i mange år at vi bare sier at «Grønland» blir varmere. Det er et enormt land, så selvfølgelig bør vi uttale oss mer nyansert – det er det vi bidrar med her.

Kollega etterlyser konklusjoner

Den svenske professoren Michael Tjernström etterlyser imidlertid at forskerne faktisk viser hvordan satellittdataene kan brukes. Han savner flere konklusjoner, skriver han.

– Målsettingen er å evaluere metoden basert på MODIS-data til forskjellige typer studier, og de gir mange eksempler på hvordan man kunne gjøre det. Men de bruker dem ikke til noe; de sier bare at de kan gjøre det, skriver Michael Tjernström.

Han understreker at han ikke har lest studiens supplerende materiale, men:

– Jeg kan ikke helt forstå hvorfor Nature (som gir ut tidsskriftet Scientific Reports, red.) syntes at denne publikasjonen er berettiget. For å være litt brutal er det mangelen på interessante resultater som er studiens svakhet.

Westergaard-Nielsen påpeker imidlertid at nettopp det supplerende materialet setter studien inn i en klimakontekst. Forfatterne viser at det har vært en entydig oppvarming gjennom de siste 30 årene. Her viser de også noen atmosfæriske forhold som kan være med på å forklare temperaturforløpet de siste 15 årene, legger han til.

– Studien viser at det er nødvendig å betrakte temperatursvingninger romlig og ikke generalisere ut fra noen få stedspesifikke målinger. Og den er jo som annen forskningen et skritt på veien, og det neste skrittet for oss er nettopp å bruke studien til å vurdere en rekke spesifikke forhold omkring økosystemene, slik som planters respons på temperaturendringer og permafrostens følsomhet, sier han.

Michael Tjernström mener imidlertid at det supplerende materialet bør hjelpe til med forståelsen av selve studien, ikke legge til innholdet.

– Hvis jeg hadde vært fagfellebedømmer på denne utgivelsen, ville jeg ha anbefalt at den ble avvist eller kanskje utgitt i et mer snevert tidsskrift.

Satellitter kan ikke måle gjennom skyer

Men seniorforsker Michele Citterio fra De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS), er helt uenig.

Han skriver i en e-post til videnskab.dk at studien «viser at jordoverflatetemperaturen er en viktig variabel for klimaet».

Han fremhever verdien av å bruke satellittdata og roser forskerne for arbeidet med å korrigere for de utfordringene ved å bruke satellittdata. For eksempel er det bare mulig å utføre når himmelen er klar.

«Uten å korrigere for denne forskyvningen vil den gjennomsnittlige overflatetemperaturen fra satellittdata være flere grader kaldere enn målinger på stedet. Et spesielt interessant bidrag fra denne studien er arbeidet for å korrigere for denne begrensningen», skriver Citterio.

Referanse:

A. Westergaard-Nielsen mfl: «Contrasting temperature trends across the ice-free part of Greenland», Scientific Reports (2017), DOI: 10.1038/s41598-018-19992-w

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.