Bladlengden hos vanlig ålegras (Zostera marina) kan variere mellom noen få desimeter og opp til over én meter (maks to meter). Bladene er mellom tre og ti millimeter brede.
Ålegraset sprer seg både ved rotskudd vegetativt (aseksuelt) og ved frøspredning (kjønnet formering).
Ålegras kan vokse i tidevannssonen, men mest vanlig er det å finne ålegrasenger på 0,5-1 meters dyp og dypere. Nedre voksegrense er avhengig av hvor mye lys som slipper gjennom, men på Vestlandet er ålegras registrert ned til ca. 10 meter.
Ålegras finnes langs hele kysten av Norge.
Optimal temperatur for vekst er mellom 5 og 20 grader.
Kilde: Framsenteret
Det grønne «gresset» på havets bunn, ålegress, er et viktig bosted for flere arter. Men det er truet på grunn av alger.
En ny, internasjonal studie gir hint om hvor redningen kan komme fra.
Dyr som spiser alger hjelper nemlig plantene med å overleve.
Effektivt renhold
Alger i vannet kan være plagsomt nok for badegjester, men for ålegresset handler det om liv og død.
Planten får ikke nok lys når alger ligger som et teppe i vannet over den og skygger for lyset.
For noen er algene imidlertid favorittmat. Tanglopper, tanglus og snegler mesker seg når teppet av alger blir tjukt.
Det er faktisk for en stor del mangfoldet av disse dyrene som avgjør hvor godt ålegresset klarer seg, viser den nye studien.
– Systemer der det finnes mange ulike arter som beiter, fungerer bedre. Det blir et mer effektivt renhold, sier Per-Olav Moksnes, som leder den svenske delen av studien, i en pressemelding.
Norske forskere har også vært med på prosjektet som undersøker 15 steder i Europa, Nord-Amerika og Japan.
Gjødsling mindre viktig
Ålegress er vanlig langs norskekysten og mange andre steder i verden. Også utenfor Sverige, der dette bildet er tatt. (Foto: Jonas Thormar)
Noe av forklaringen på at planten forsvinner, kan altså være at de glupske smådyrene blir færre.
Det var litt overraskende for forskerne, for mange skylder på forurensning i vannet.
Overgjødsling og lokale utslipp fra landbruket bidrar også til at det blir mer alger. Men forskerne fant at et mangfold av beitende arter var minst like viktig for algeveksten.
Det kom de fram til gjennom å sammenligne effekten av å fjerne dyrene eller gjødsle vannet. Gjødsling hadde mindre å si for algeoppblomstringen enn at dyrene forsvant.
Stedene de undersøkte hadde riktignok ulike sammensetninger av arter fra naturens side, men funnene stemmer overens med konklusjonene fra mindre studier der forskere har gjort kontrollerte eksperimenter, altså i et nøytralt miljø, på ålegress.
Annonse
Vil ha algebeiterne tilbake
Forskerne anbefaler at myndighetene fokuserer mer på det biologiske mangfoldet i havet. Balansen i næringskjeden bør ikke forstyrres for mye.
I sjøen mellom Sør-Norge og Sør-Sverige spises algeeterne opp av småfisk. Der er det mer småfisk i dag, fordi småfisken sjeldnere blir spist av større fisk. Det skyldes igjen at større fisk, som torsk, blir fanget av mennesker.
