Avgjørelsen kom i forrige uke, like i forkant av miljøtoppmøtet i Johannesburg. Da hadde forskningseksperimentet allerede fått klarsignal fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Deponering av CO2 i vannmassene har ikke vært utprøvd tidligere.

I strid med internasjonale regler?

- En mulig fremtidig bruk av havet som lagringsplass for CO2 er omstridt. Slik deponering kan være i strid med dagens internasjonale regler på havmiljøområdet, og Miljøverndepartementet må derfor avslå søknaden, sier miljøvernminister Børge Brende.

- Jeg er skuffet og forundret, sier konsulent Hans Roar Sørheim, koordinator for klimatekprogrammet hos Norges forskningsråd.

Avblåst i siste liten

En høringsrunde om planene for eksperimentet ble avsluttet i vår. Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratat, Norges Fiskarlag og SFT hadde ingen innvendinger mot gjennomføringen, men noen miljøvernorganisasjoner var kritiske.

Den 5. juli 2002 fikk Norsk institutt for vannforskning (NIVA) tillatelse fra SFT til å slippe ut 5,4 tonn ren karbondioksid (CO2) på 800 meters dyp nordvest for Storegga i Norskehavet. Utslippene skulle inngå i et internasjonalt forskningsprosjekt i regi av Climate Technology Initiative (CTI), som forsker for å skaffe kunnskap om deponering av CO2 på dypt vann som et mulig klimatiltak. Det var meningen at forsøket skulle gjennomføres i sommer.

Vedtaket ble i juli påklaget av World Wildlife Fund (WWF) Norge, og av Greenpeace Norden, men SFT opprettholdt sitt vedtak. Saken ble oversendt Miljøverndepartementet i henhold til vanlig forvaltningspraksis.

Klimakonvensjonen anbefaler denne typen forskning

Det internasjonale forskningsprosjektet er i tråd med anbefalinger fra FNs Klimakonvensjon, om at man i tillegg til å intensivere arbeidet for å redusere utslippene av klimagassen, også må forske på metoder for lagring av CO2, for eksempel i skog, berggrunn eller i havvann.

Bakgrunnen for denne anbefalingen er de minimale utsiktene til en rask kontroll med utslippene av CO2 til atmosfæren, og ønsket om å ha metoder tilgjengelig som kan hindre at konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren blir så høy som prognosene tilsier.

Det omstridte eksperimentet skulle være med på å bekrefte eller avkrefte den teoretiske forskningen som er gjort på området siden 1997. Forskningsprosjektet har kostet 4,5 millioner dollar internasjonalt, og ti prosent av disse pengene har kommet fra Norges forskningsråd. Fem millioner kroner fra den norske statskassa er altså brukt på et prosjekt som nå blir stoppet av Miljøverndepartementet.

- Nå går ikke kabalen opp

Den internasjonale forskergruppen som står bak eksperimentet, har representanter fra USA, Japan, Australia, Canada og Norge. De norske deltakerne kommer fra NIVA, Nansensenteret og Universitetet i Bergen. Forskerne skulle studere hvordan CO2 løser seg i havvannet under stort trykk, og hvor raskt gassen sprer seg med havstrømmene. I tillegg skulle de studere eventuelle effekter på dyrelivet i dypvannet og på havbunnen.

- Dette var det siste kortet i en kabal, og når det ikke blir lagt, så går ikke kabalen opp, sier NIVAs administrerende direktør Odd Skogheim.

Ingen store miljøkonsekvenser

De miljøvernorganisasjonene som klaget på SFTs vedtak, innrømmer at eksperimentet i seg selv vil ha begrensede direkte effekter på det marine miljøet. Innvendingene deres er basert på motstand mot at havlagring av CO2 tas i bruk i stor skala som klimatiltak.

WWF og Greenpeace mener utslipp i stor skala av CO2 i dyphavet vil kunne ha uforutsigbare, negative effekter på havmiljøet, og at CO2 som deponeres i vannmassene over tid vil kunne lekke ut til atmosfæren. De mener forsøket ikke er innrettet for å skaffe nok kunnskap om dette.

Diskusjon om konvensjoner

I tillegg mener miljøvernorganisasjonene at deponering av av CO2 i havet ikke vil være tillatt under Kyotoprotokollen. Departementet mener dette ikke er avklart, og ser behov for en bredere internasjonal diskusjon og forståelse før man gir en eventuell utslippstillatelse.

Klagerne mener også at deponering av CO2 fra fossil forbrenning vil være i strid med OSPAR-konvensjonen (konvensjon om beskyttelse av det marine miljø i det Nordøstlige Atlanterhav av 1992) og Londonkonvensjonen (konvensjon om bekjempelse av havforurensning ved dumping av avfall og annet materiale av 1972).

- De ulike problemstillinger som dette forsøket reiser er ikke direkte løst i de aktuelle konvensjonene, som har som hovedformå å beskytte det marine miljø mot skadelige påvirkninger. Hovedregelen er et forbud mot dumping av avfall og annet materiale til havs, men det gjøres unntak for enkelte avfallskategorier, heter det fra departementet.

Avklaring i 2003

Man har allerede diskutert på internasjonalt plan om deponering av CO2 rammes av OSPAR-konvensjonen, men uten noen avklaring. En juridisk vurdering skal foreligge til neste kommisjonsmøte i juni 2003.

- Men det er ikke tvil om at prosjektet er omstridt og blir møtt med skepsis, både med hensyn til mulige skadevirkninger, og fordi man ikke ønsker å gjenåpne havet som dumpeplass for avfall, heter det i svarbrevet fra Miljøverndepartementet.

Selv om dette først og fremst vil ha betydning for eventuell CO2-deponering i stor skala, ønsker altså departementet internasjonal aksept for eksperimentet før det blir satt i gang. De rent forurensningsmessige ulempene knyttet til prosjektet begrunner ikke avslaget på utslippssøknaden, men det gjør derimot departementets usikkerhet i forholdt den internasjonale holdningen til mulig fremtidig havlagring av CO2.

Skjønner ikke begrunnelsen

- Havlagring som mulig klimatiltak må få en sterkere internasjonal forankring innenfor det internasjonale klimasamarbeidet, heter det i avslaget på utslippssøknaden.

Hans Roar Sørheim stiller seg spørrende til denne begrunnelsen, og til hvordan man skal finne ut om deponering av CO2 i havdypet er et mulig klimatiltak, dersom man ikke får lov til å gjennomføre forsøket.

- Forsøket var rettet mot CO2 som et produkt vi må gjøre noe med i klimasammenheng, og hensikten var å kunne vurdere innløsing av CO2 i hav som en måte å håndtere klimautfordringene på. Dette er et område hvor det trengs kunnskap, og dette forsøket er veldig viktig som oppfølging av teoretisk forskning, sier Sørheim.

- Vi håper denne avgjørelsen setter en endelig stopper for CO2-dumping i havet. Forskning på slik dumping representerer en klimapolitisk blindvei, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF-Norge.