Når bakterier formerer seg, deler de seg rett og slett i to. Dermed opphører foreldregenerasjonen å eksistere, fordi den altså er blitt til to datterceller. Men i kjølvannet av denne delinga dukker det opp et vrient spørsmål:

Blir bakteriene eldre?

Får de to dattercellene med seg alderstegnene fra sin forsvunne mor, eller blir de forynget i prosessen, og kan starte livet med blanke, ungdommelige ark?

Hittil har forskerne ment at en eller annen variant av det siste må være tilfelle. Men nå protesterer ei gruppe forskere fra University of California, San Diego.

De mener svaret faktisk er begge deler: Den ene av døtrene får morcellens skader og aldringstegn, mens den andre blir forynget.

Bedre investering

- Aldring i organismer skyldes ofte en opphopning av ikke-genetiske skader, slik som proteiner som oksideres over tid, sier professor Lin Chao i ei pressemelding fra universitetet.

Sammen med kollegaene stilte hun seg følgende spørsmål:

- For en encellet organisme som har fått ubotelige skader, hvilket av disse alternativene er best: å dele celleskadene i like mengder mellom døtrene eller å gi en datter alle skadene og den andre ingen?

Etter både datasimuleringer og studier av bakteriene konkluderer forskerne med at sistnevnte gir best resultat på sikt. De illustrerer effekten med et pengeeksempel.

Bedre å dele beløpet

Se for deg at du kan velge å enten investere en million dollar til en rente på 8 prosent, eller å dele beløpet og investere 500 000 til 6 prosent rente og 500 000 til 10 prosent.

Det første året er det absolutt ingen forskjell. Men det neste året vil litt mer av det samlede beløpet være investert til 10 prosent rente, og slik blir den delte modellen stadig mer lønnsom for hvert år.

I bakterienes tilfelle representerer høyrenteinvesteringene den foryngede dattera. Etter mange generasjoner kommer bakteriene bedre fra det dersom de gjør forskjell på døtrene.

Pekte mot det samme

Forskerne angrepet altså saken fra to ulike sider. For det første brukte de nye dataanalyser for å gå igjennom de temmelig sprikende resultatene fra to tidligere undersøkelser.

Eksperimenter fra 2005 pekte nemlig mot at det skjedde aldring hos mikroorganismene, mens forsøk fra 2010 antydet at de små vesenene ikke ble eldre.

- Vi analyserte dataene fra begge de vitenskapelige artiklene med våre datamodeller og oppdaget at de egentlig viser det samme, sier professor Lin Chao i en pressemelding fra University of California, San Diego.

- I en bakteriepopulasjon foregår aldring og foryngelse samtidig. Så avhengig av hvordan du måler, kan du bli villedet til å tro at aldring ikke forekommer.

Døtre vokste ulikt

For det andre tok forskerne en nærmere titt mens bakterien E.coli delte seg igjennom hundrevis av generasjoner.

Da viste det seg at dattercellene til en gitt bakterie faktisk var litt forskjellige. Den ene tvillingen vokste litt fortere enn den andre. Dette antyder at den ene cellen får alle eller mesteparten av aldersskadene fra mora, mens den andre får lite eller ingenting, mener forskerne.

Dermed kan det altså se ut som om celler ikke deler seg helt symmetrisk, slik vi har antatt.

- Det må finnes et aktivt transportsystem i bakteriecellen som putter de ikke-genetiske skadene inn i en av dattercellene, konkluderer Chao.

–

Så hvis du er litt forbanna på foreldrene fordi du er den av søsknene som sitter igjen med Solberg-nesa eller Jacobsen-ræva, kan du altså trøste deg med følgende:

Det kunne vært verre om du var bakterie.

Referanse: 

C. U. Rang, A. Y. Peng, L. Chao, Temporal Dynamics of Bacterial Aging and Rejuvenation, Current Biology, 27 oktober 2011.