Forskere i Bergen holder på å utvikle en spiselig vaksine (oralvaksine) basert på bruken av bakterien Methylococcus capsulatus som vaksinebærer. De har sekvensert hele genomet til denne bakterien som har flere interessante bruksområder.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Stort bruksområde
"Methylococcus capsulatus kan brukes til å lage spiselige vaksiner, såkalte oralvaksiner*>Ufarlig bakterie Bakterien Methylococcus capsulatus (M. capsulatus) skiller seg fra mange andre bakterier ved at den har lite av de stoffene som kan være giftige for blant annet mennesker. Det gjør den til en velegnet vaksinekandidat.
- Bakterien kan i utgangspunktet brukes til å lage vaksiner mot alt kroppen skal immuniseres mot.
- Ved hjelp av kloning får vi bakterien til å lage proteindeler fra det vi ønsker at kroppen skal bli immun mot. Bakterien fester disse proteindelene på bakterieoverflaten.
- Når vi gir bakterien oralt, vil disse proteindelene komme i kontakt med slimhinnene og sette i gang en immunrespons i kroppen, sier leder for prosjektet professor Johan Lillehaug ved Molekylærbiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.
Forskningsgruppen er nå ferdig med kloningsarbeidet og er klare for å prøve ut vaksinen på mus og kaniner.
Laksevaksine
Forskerne håper de kan lage vaksiner som også kan brukes i havbruksnæringen.
- M. capsulatus er godkjent for bruk i laksefôr. Strategien er at vi kan lage vaksiner som gis sammen med fôret istedenfor at man må injisere hver enkelt laks, sier Lillehaug.
Først i Norge
Forskerne i Bergen er de første i Norge som har vært med på sekvenseringen av et komplett genom. Sekvenseringen er gjort i nært samarbeid med The Institute for Genomic Research (TIGR) i USA.
I dag kjenner de gensekvensen til alle de 4 133 genene til M. capsulatus.
- Nå som vi kjenner hele genomsekvensen har vi bedre muligheter for å utnytte bakterien optimalt i ulike sammenhenger, sier Lillehaug
Interessant for industrien
M. capsulatus kan omdanne metangass til biomasse. Dette er en egenskap som er svært interessant for industrien. Biomassen kan blant annet brukes som ingrediens i fiskefôr. Universitetet i Bergen samarbeider med Norferm DA om et slikt prosjekt.
