Varsler vær for tre måneder i slengen

Fra og med mandag vil norske meteorologer komme med tre måneders sesongvarsler hver måned. På våre breddegrader har ikke denne typen varsling hatt noen vesentlig klaff enda, så hvorfor gjør de det?

Én ting er at du aldri vil kunne bruke sesongvarselet til å planlegge hvilken helg i neste måned du skal arrangere grillfest i hagen.

Varselet prøver nemlig bare å si noe om gjennomsnittsværet for de aktuelle månedene. Det sier altså ingen ting om hvilken dag sola kommer til å titte ut. Å varsle været med samme nøyaktighet for kommende måneder som for neste dag vil aldri bli mulig.

En annen ting er at varselet for gjennomsnittstemperatur eller gjennomsnittsnedbør har en tendens til å ikke stemme så godt - i alle fall ikke i våre områder. Hva skal vi med det da?

Foregått i mange år

Sesongvarselet prøver å fortelle oss noe om sannsynligheten for at de neste månedene blir varmere, kaldere, våtere eller tørrere enn normalt.

Sesongvarslig har foregått i mange år allerede, for eksempel fra et felles europeisk meteorologisk regnesenter i England, kalt European Centre for Medium-Range Weather Forecasts i Reading.

- De har publisert verdensomspennende sesongvarsler. Vi har hatt tilgang til disse varslene, men vi har vurdert kvaliteten til å være så dårlig for våre områder, at vi ikke har synes det har hatt noen hensikt å offentliggjøre dem, sier statsmeteorolog Ole Nielsen ved Meteorologisk institutt i Oslo.

- Folk vet at sesongvarslene er der

- Så har flere og flere fått kjennskap til dette, og i høst bestemte vi oss for å tilrettelegge varslene for norske forhold. Vi har merket et ønske fra publikum, media og fra forskjellige bransjer, så nå prøver vi oss, sier han.

- Ble dette bestemt fordi flere etterlyste sesongvarsler, eller fordi varslene faktisk har blitt bedre?

- Begge deler. Usikkerheten er fortsatt meget stor. Vi har ikke blitt utsatt for press, men folk vet at sesongvarslene er der, så vi har ikke sett noen grunn til å holde dem skjult, selv om vi har vært skeptiske til informasjonsverdien. Nå legger vi dem fram, så får publikum bedømme om de har noen informasjonsverdi, sier Nielsen.

- Det som er spennende er å se hva som skjer i framtida. Det brukes mange krefter på dette i Reading, og ønsket er at sesongvarslene skal bli bedre og bedre, sier han.

Treffer bedre i tropene

Sesongvarslene har vist seg å være mest treffsikre for tropiske områder. Jo lengre vekk fra tropene, jo større har usikkerheten vært.

- Beregningene for våre områder viser seg å være litt bedre enn gjetting, sier Nielsen.

I områdene som ligger nærmere ekvator er det svingninger i værlaget knyttet til El Niño, og varslingssystemet ser ut til å kunne gi nyttige varsler ut av dette.

Det er i disse områdene vi finner den sterkeste sammenhengen mellom temperaturen i havet og atmosfærisk sirkulasjon. Her er det heller ikke så store daglige variasjoner i været.

Ingen vesentlig klaff

Når det gjelder Europa, viser evalueringen at sesongvarslingen så langt ikke har hatt noen vesentlig klaff. Utenfor tropene sørger den kompliserte vekselvirkningen mellom havstrømmene, den storstilte luftsirkulasjonen og lavtrykkssystemene for sesongvariasjoner både i rom og tid. Derfor er det vanskeligere å gjøre sesongvarslene pålitelige her.

- Men systemet er under utvikling og det er tro på at det også her vil få en nytteverdi i framtida, skriver Meteorologisk institutt på sine nettsider.

De gjør kun en tilrettelegging av sesongvarslet som kommer fra England.

- Vi jobber ikke med modellene som ligger til grunn for sesongvarslene. Det har vi ikke regnekapasitet til. Her er det snakk om store datamengder. Datamaskinene i England modellerer hele atmosfæren, sier Nielsen.

Gjennomsnittsvær

Målsetningen for sesongvarsler er å varsle gjennomsnittlig vær for de kommende månedene. En gjennomsnittlig bra sommer betyr altså ikke at vi er sikret supert vær i fellesferien. Det kan like gjerne bety en usedvanlig kald juli og en desto varmere august.

Troen på at sesongvarsler er mulig, baserer seg mye på at havet har en langsommere variasjon enn været. Havet dekker store deler av kloden, og har derfor stor effekt på været siden det tilfører lufta enorme mengder varme og vanndamp.

Store områder med unormalt varmt eller kaldt vann vil kunne gi store utslag for været. Tregheten i variasjonene oppfattes som nøkkelen for å kunne gi sesongvarsel.

Trege faktorer

Mens det er nødvendig med en nøyaktig beskrivelse av været det siste døgnet for å kunne gi værvarsler for noen få døgn fram i tid, vil det være nødvendig med en nøyaktig beskrivelse av havtemperaturen og været de siste ukene for å kunne utstede sesongvarsler.

Sesongvarsling består kort oppsummert i å observere hav og vær de siste ukene, med særlig fokus på unormale forhold, i tillegg til å bruke metoder for å knytte disse observasjonene av havet og været til været i framtida.

Isutbredelse, snødekke og jordfuktighet er andre størrelser som varierer langsommere enn svingningene i atmosfærens sirkulasjon, og som derfor kan gi pekepinner lenger frem i tid.

Ingen statistikk over treffsikkerhet

Meteorologisk institutt har ikke ført noen statistikk over sesongvarslenes treffsikkerhet for norske forhold, men Nielsen lover at de kommer til å legge ut resultatene for de siste ti årenes sesongvarsler sammen med de faktiske værforholdene, slik at det vil kunne gå an å se hvor gode varslene har vært så langt.

- Jeg tror ikke at sesongvarslene vil ha så stor betydning for folk flest i dagliglivet, men de kan ha betydning for enkelte bransjer, som kraftproduksjon, transportbransjen eller vedlikehold av veger, sier Nielsen.

- Foreløpig er ikke kvaliteten på sesongvarslene så veldig gode for våre breddegrader, men dette er et produkt som folk må lære å bruke, og vurdere nytteverdien av. Vi vet ikke hva folk bruker varslene våre til, sier han.

Lenker:

European Centre for Medium-Range Weather: European Centre for Medium-Range Weather
Meteorologisk institutt: Sesongvarsling av vær

Powered by Labrador CMS