Det er kanskje ikke rart det er mye fokus på været når sommeren er så kort. I år har i alle fall landets største avis, VG, fylt hele forsiden med løfter om fint vær flere ganger. Resultatet har vært telefoner til redaksjonen der lesere ber journalistene se ut vinduet.

- Du skal ikke skyte meteorologen før det drypper på journalisten, sier redaksjonssjef Jan-Erik Lauré til Aftenposten, og angrer ikke på løftene om sol. Avisen selv fortalte den 31. juli at meteorologer bommer på været fire av ti ganger, men at de likevel er godt fornøyd.

Regnet kommer uansett

Satellitter, radarer og andre teknologiske nyvinninger de siste årene har helt klart gjort meteorologenes hverdag lettere. Likevel hender det fortsatt at vi blir gjennomvåte av regn - noen ganger til og med uventet.

Litt av feilen oppstår i måten vi leser værmeldingene på, mener meteorologene, og kommer med en anbefaling som oppfordrer til å gjøre minimeteorologer av de fleste:

Hvordan lese værmeldingen

- Se på hele værmeldingen på TV, og ikke vær fiksert på bare ett symbol for det stedet du er på, eller skal reise til. Forsøk å forstå værutviklingen, og bli dermed klar over hva slags “bommerter” som er mulige for neste dag, anbefaler Meteorologisk institutt i en pressemelding.

Instituttet fremhever også at man bør legge merke til varselet for områder som grenser opp til stedet man befinner deg på, eller skal til. Hvis det er meldt et annet vær der, kan det tenkes at dette vil berøre nærliggende områder også.

Været forflytter seg raskt

Selv om meteorologene ved Meteorologisk institutt mener VG overdriver feilmarginen deres en smule, innrømmer de gjerne at værvarslet fort kan komme skeivt ut. Lettere indignert forklarer de noen av sine egne feilkilder:

- De store lavtrykkene og nedbørområdene kan bevege seg mange hundre kilometer i løpet av et døgn. Ja, de raskeste kan godt gjøre unna 1 000 km på 24 timer, det vil si drøyt 40 kilometer i timen. For slikt vær er det lett å bomme både i tid - fordi lavtrykket beveger seg med en annen hastighet enn man har trodd, eller geografisk - fordi det tar en litt annen bane enn man først trodde, forklarer statsmeteorologene.

Skyhastighet gir støre forskjeller

De som har tatt lappen noen gang husker sikkert eksemplet om hvor lite tid man sparer ved å gjøre fort. På en mil i 80 km i timen mot en mil i 70 km i timen, sparer man ikke mer enn et drøyt minutt.

Men med skyhastighet (de beveger seg saktere) blir forskjellene større, forklarer meteorologene. Tidsbesparelsen på å kjøre en mil i 30 km i timen kontra 20 km i timen, er 10 minutter. Over lange avstander kan utslagene bli virkelig store: 10 minutter spart per mil på en strekning på 100 mil; det vil si 1 000 minutter - altså nesten 17 timer.

Værvarslet blir fort gammelt

Dette betyr at et opprinnelig varsel som sa regn fra morgenen av, kan bomme med nesten trekvart dag. Den varslede grå og regntunge dagen blir en solrik morgen og formiddag, med tilskying utover ettermiddagen, før de første regndråpene kommer utpå kvelden en gang.

- Nå skal det legges til at seinere varsler bør fange opp at forflytningen går langsommere enn det først så ut til, og justeres etter dette. Men vi vil tro at mange værinteresserte har opplevd denne typen bom; nemlig at været er forsinket i forhold til det aller første varslet. Det motsatte inntreffer også, men som oftest er prognosene for tidlig ute med værendringene, står det i pressemeldingen.

Lavtrykkets uberegnelige bane

Det er også lett å bomme fordi lavtrykket, med en litt annen bane, fort vil ramme et annet område enn det først så ut til. Et velvoksent nedbørsområde kan ha en størrelse på flere 10 000 - eller noen 100 000 kvadratkilometer (godt over arealet på et vanlig norsk fylke).

Da blir det ikke lett å si dagen før om nedbøren som ventes østfra bare vil treffe Østfold og ikke Vestfold. I slike tilfeller vil nok et varsel for Vestfold også inneholde muligheter for regn.

Stråling bestemmer været

Særlig sommerstid er det en annen faktor som er med på å skape hodebry for våre værmeldere. Inn- og utgående stråling styrer nemlig også værforholdene. Utstråling, eller avkjøling, om natta, gjør at det ofte legger seg et skylag på ganske lavt nivå i løpet av natta.

Utover formiddagen vil som regel sola klare å få skyene til å fordampe, og dagen viser seg igjen fra sin solskinnende side. Men er betingelsene ugunstige, for eksempel ved at det skjer en tilførsel av fuktighet, blir skyene liggende hele dagen. I høyereliggende områder er det derimot gjerne fint hele tida.

Strålingsbestemte regnbyger

De lokale regnbygene om sommeren er strålingsbestemte. Sola varmer opp bakken på dagtid, og lufta stiger til værs og avkjøles. I ca en kilometers høyde dannes de første skyene, som vil kunne vokse videre oppover, avhengig av stabiliteten på lufta. Er lufta tilstrekkelig ustabil får vi ettermiddagsbyger, kanskje akkompagnert av et og annet tordenskrall.

Akkurat hvor disse bygene vil havne er det faktisk umulig å si dagen i forveien, men når de først er dannet, kan de følges på radarene og varsles temmelig nøyaktig, til stor nytte for flytrafikken, for eksempel.

Topografien bestemmer

Som regel er været en blanding av både forflytting og strålingsbestemt vær. Lavtrykkene forflytter seg, mens strålingsprosessene forandrer været etter hvert som det beveger seg, og avhengig av om det er natt eller dag.

En tredje faktor som påvirker været er topografien. Luft som møter et fjell tvinges til værs, og kan på den måten utløse nedbør.

- Til slutt faller det i meteorologenes lodd å forsøke å forstå dette komplekse samspillet, og deretter formidle utviklingen videre til alle som vil høre i en såpass forståelig form at man kan planlegge morgendagen ut fra de behovene man måtte ha, lyder hjertesukket fra Meteorologisk institutt.

- Liker oss best om høsten

Selv om det kanskje kan virke sånn, er det nok ikke meteorologenes skyld at været blir dårlig. Og sommeren er en særlig uforutsigbar årstid for værmelderne. Samtidig som interessen øker dramatisk for om solen skinner eller ikke, er været på sitt mest ustabile.

- Vi meteorologer liker oss best om vinteren og høsten, sa statsmeteorolog Jostein Mamen til VG da de konfronterte han med statistikken som sa bom på fire av ti forsøk i sommer.