Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?

- Lupe (brennglass) i vårsola i åtteårsalderen. Jeg var fascinert over at jeg fikk nok energi til å brenne tre ved å samle solstrålene fra en så liten flate i et fokus.

Hvilken vitenskapelig artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?

- Det var en treleddet inspirasjon. Først barneskolens naturfaglærer som med glødende entusiasme dro oss ut i vårskogen. Så Hafslund og Fjelstads TV-programmer som var ukas høydepunkter i oppveksten. Til slutt en engasjert foreleser tidlig i biologistudiet da jeg holdt på å konvertere til medisin. Han (Jens Petter Nilssen) ble også min hovedfagsveileder.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

- Jeg liker friheten til å følge mitt eget vitebegjær, kombinert med troen på at det også er viktig. Frustrasjonen er alle de gode (?) ideene som aldri kan følges opp på grunn av tidstyranniet og de talløse små, trivielle gjøremål i hverdagen.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- Røtter og Føtter av Thomas Hylland Eriksen samt The Politics of Excellence av Robert Marc Friedman. Skjønt bøkene kommer aldri helt inn på nattbordet…

Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

- Her henger jeg fortsatt igjen i gamle helter som Jim Morrison, Bob Dylan, John Fogerty og deres likemenn.

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

- Studer det du har LYST til.

Hva gjør du når du skal slappe av?

- Skigåing, løping eller helst fjellturer. Det er kanskje ikke fysisk avslapning, men i høy grad mental - og det er det jeg har mest behov for.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Tja, kanskje overtatt odelsgård på vestlandet, fisket og skrevet bøker ved siden av?

Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?

- Jeg har alltid hatt et ønske - dog ikke ambisjon - om å bli god på fiolin eller veldig god på piano, om det havner i kategorien unyttig. Her har verken talent eller tid strukket til.

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- Oftest i naturen, gjerne under løpeturer. Av og til også i våketimer på morgenen, men en del av disse nattideene sprekker i dagslys.

Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

- At vitenskap ikke kan gi eksakte svar på alle spørsmål selv om den bygger på lover og faste prinsipper, og at vitenskapelig uenighet ikke betyr at det er noe galt med vitenskapen. Det er tvert imot slik det skal være. Ellers skulle jeg virkelig ønske at forskning var en viktigere del av vår kultur enn fotball og “Idol”.

Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

- Jobben min er ekstremt spennende og til tider altoppslukende. Den innebærer stor frihet og rom for kreativitet, men er også svært krevende fordi den er en evig balansegang mellom mange ulike elementer. Forskning og undervisning må konkurrere med svært mange andre aktiviteter det forventes at man tar del i.

Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- Jeg har alltid vært fascinert av bevissthetsforskning, og i dag er det et kreativt og tverrfaglig miljø rundt dette som omfatter både nevrobiologer, genetikere, adferdsforskere og andre. Det å trenge dypere inn i forståelsen av “selvet” er både spennende og ressurskrevende. Dessuten kan vi her til lands bygge på et godt fagmiljø på dette området. Mer penger hit!

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Ahh, en drømmeplassering. Det ville vært mye, men jeg kunne iallfall tenke meg å spørre om han hadde en hensikt eller en “masterplan” med det hele. Om han var Gud også for andre universer med intelligente vesener, og om hva slags planer han hadde etter jordas undergang. Om hvorfor han reddet den 97 år gamle kvinnen ut av ruinene etter jorskjelvet i Bam (Iran), men lot tusener av barn dø. Og kanskje en diskusjon om forholdet mellom naturvitenskap og tro?

Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- Definitivt Sør-Amerika, både på grunn av natur, kultur og historie. Jeg har vært i Amazonas’ indre, men jeg skulle gjerne ha gått hele veien fra fjellene i Peru og sydover til Ildlandet.

En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- Kanskje Stephen Hawking - både fordi han kan fortelle hva vi kan forvente oss, og fordi han har interesser utover sitt fagfelt. Ellers er ti år forferdelig lang tid, så et annet alternativ kunne jo vært en ung, kvinnelig astrofysiker?

Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

- Vel, den er ikke lett. Med utgangspunkt i at dette er en annen, men avansert type mennesker, vil jeg si: Det gleder meg at vi ikke er alene i Universet, og at Homo sapiens har funnet en annen art vi kan kommunisere med. Vi gleder oss til å lære av dere. Når dere møter oss, ikke døm oss for hardt. Vi er kanskje ikke så hyggelige i grupper eller flokk, men på tomannshånd vil dere oppdage at vi er gode på bunnen og med en betydelig empati.

Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene.

- Biologisk programmering, bioteknologi på et annet nivå enn man kjenner i dag. Microchips basert på DNA eller samme måte å lagre informasjon på som DNA. Man skreddersyr produktenheter, roboter, gjennom en syntese av biologi og elektronikk som gir opphav til en helt annen type industri. En annen mulighet er astroenergetikk, hvor man forsker på ionosfære-energi og utnyttelsen av denne til energiforsyning på jorda.

Hva blir det neste store gjennombruddet i Norsk forskning?

- Ut fra innsatsen i forhold til muligheten for nye, store oppdagelser, vil jeg tippe at det blir innen funksjonell genomforskning. En eller annen banebrytende oppdagelse av hvordan gener virker på sentrale prosesser i kroppen. Man ser grader av slike gjennombrudd ganske ofte, men en dag kommer en norsk forsker til å trekke vinnerloddet og havne i nobelprisnivå innen dette feltet.

Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- Den er på rett vei. Vi synes endelig å ha skjønt at det ikke nytter med små og kortsiktige klattbevilgninger, selv om vi fortsatt har en ulykksalig tendens til å smøre midlene tynt utover. Det er ikke en menneskerett å drive forskning ved ethvert lærested. Det er to hovedgrep som er spesielt bra, fondssatsningene sammen med Sentra for fremragende forskning, og økt satsning på fri grunnforskning. Det er her mye av den reelle nytenkningen har vekstvilkår.

Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

- Det måtte blitt Knut Harald Hareide. Som miljøinteressert biolog hadde statsrådposten i Miljøverndepartementet vært en gyllen sjanse til å nå fram også med praktisk kunnskap.

Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

- De gode er et sterkt vitebegjær, målbevissthet og godt humør. De dårlige er utålmodighet, en spredning av oppmerksomhet og interesse på alt for mange felter, og en manglende sans for små, men i forskning ofte viktige, detaljer.

En god film du har sett?

- Schindlers liste.

Hva mener du om homøopati?

- Det er all grunn til å være skeptisk, men jeg vil ikke avvise at det i noen sammenhenger kan ha effekt utover placebo.

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- Jeg har stadig besvart dette spørsmålet fra egne barn omtrent på følgende måte: Man tror det begynte med en stor eksplosjon som dannet Jorda, Sola, Månen og alle stjernene. Etter veldig lang tid.

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

- Det gjør jeg stadig, jeg legger normalt ikke noen stor personlig prestisje i det å alltid ha rett.