Det er tyve år siden Folkets Frigjøringshær knuste studentopprøret på Den himmelske freds plass i Beijing. I kinesiske storbyer er en slik episode nærmest utenkelig i dag, men på den kinesiske landsbygda raser over 90 000 sosiale opprør hvert eneste år, og volden øker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Kinas bønder har flere muligheter enn noengang, men det har heller aldri vært flere sosiale opprør på den kinesiske landsbygda. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
Fakta om Kina
På kinesisk heter landet Zhōngguó, et navn som først ble brukt rundt 600 år f. Kr. om Zhou-dynastiet, som mente de var sivilisasjonens senter.
Kina har over 1,3 milliarder innbyggere, og 43 prosent av dem bor i byer. Landet har over 800 millioner arbeidsføre, og nesten halvparten jobber i landbruket.
Landet består av 23 provinser og fem autonome regioner. Tibet er en av disse.
Den etniske gruppen han-kinesere utgjør 92 prosent av befolkningen
I tillegg anerkjenner myndighetene 55 andre etniske minoriteter innenfor landegrensene.
Republikken Kina ble opprettet første januar 1912, men landet ble samlet av Ch’in-dynastiet allerede i 221 f. Kr.
Kina har rundt tre millioner mennesker i forsvaret, og de har hatt atomvåpen siden 1964. Det er vanskelig å rangere atommaktene, men Kina har vært blant de fem største siden starten, sammen med USA, Frankrike, Russland og Storbritannia.
Hvert femte år holdes det presidentvalg, og kongressen velger presidenten, som igjen velger statsministeren.
Kommunistpartiet er det største partiet, og sitter med makten. De åtte mindre partiene er også kontrollert av kommunistene.
På grunn av den kontroversielle ettbarnspolitikken står Kina i dag overfor en svært utfordrende eldrebølge.
De mest populære idrettene i Kina er fotball, kampsport, badminton, golf og basketball.
Over 250 millioner kinesere er internettbrukere.
Papir, trykking, kompasset, kruttet, toalettpapir, seismologiske måleinstrumenter, fyrstikker, støpejern, jernplogen, hengebroen, drivstoff fra naturgass, differensialdrevet, hydraulikk, beltedrevne kjøretøy, propellen, armbrøsten, kanonen og raketten er alle kinesiske oppfinnelser.
Ifølge New York Times er over åtte prosent av alle kinesiske studenter i dag medlemmer av kommunistpartiet, i motsetning til under én prosent i 1989. Ved eliteuniversiteter som Peking University er tallet enda høyere.
Kilder: New York Times, BBC, Wikipedia, CIA Factbook
Siden 1989 har muren mellom øst og vest falt, og Kinas reformerte økonomi har vent seg til kraftig vekst på over 10 prosent i året. Likevel har landet rundt 250 sosiale opprør hver eneste dag, ifølge tall fra kinesiske myndigheter.
De fleste av protestene retter seg mot lokale statsansatte i avsidesliggende kriker og kroker på den gigantiske landsbygda.
I forbindelse med årets markering av studentopprøret kom en av verdens fremste Kina-forskere, Kevin J. O’Brien, på besøk til Norge for å snakke om arbeidet sitt. Seminaret på Høyres Hus i Oslo i forrige uke ble arrangert av Norsk senter for menneskerettigheter.
De to forskerne har lansert uttrykket rightful resistance, eller rettmessig motstand, fordi det de så da de reiste rundt og observerte protester og sosial uro i Kina ikke passet inn i akademiske kategorier som populær motstand, politisk deltagelse eller sosiale bevegelser.
Boken Rightful Resistance in Rural China kom ut i 2006, og ble fort regnet som et grunnleggende verk for de som vil forstå det som skjer med de nesten en halv milliard menneskene som jobber i jordbruket, og som begynner å bli mye mer bevisste på rettighetene sine.
- Mulighet for å uttrykke misnøye
Mette Halskov Hansen, professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo, kaller boken til O’Brien og Li for en av de mest innflytelsesrike bøkene om politikk og uro på landet i Kina, og sier konseptet rettmessig motstand nå brukes av alle som forsker på landet.
- Protester på den kinesiske landsbygda foregår nå i stor skala, ikke nødvendigvis fordi folk er mindre fornøyd enn de var for 25 år siden, men fordi det finnes åpninger og muligheter for å uttrykke misnøye på lokalt nivå.
"De som har det aller verst er ofte for undertrykte til å gjøre noe med det, men for de kinesiske bøndene finnes det nå en rekke muligheter for å stille myndighetene til ansvar. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
- Disse mulighetene har ikke alltid vært der, og finnes fremdeles ikke for Falun Gong, tibetanere, uigurene, eller for noen andre som vil forsøke å danne et alternativ til kommunistpartiet. Men de finnes for hundrevis av millioner av bønder, sier Halskov Hansen.
Urbane intellektuelle som kjemper i det stille for bedre menneskerettigheter og demokratiske institusjoner står overfor mye sterkere press i dag enn for tyve år siden, men for bøndene har situasjonen blitt noe bedre.
Stiller myndighetene til ansvar
Korrupsjonen, den dramatiske informasjonskløften, de økende forskjellene mellom fattig og rik og den restriktive staten gjør situasjonen for mange kinesere uutholdelig, sett med vestlige øyne.
Men O’Brien sier det ikke er så enkelt som at det er de mest undertrykte som protesterer ivrigst.
Han forteller at de som har det verst, ofte er for undertrykte til å gjøre noe med det, og at de som protesterer må finne åpninger som gir dem en legitim årsak til å stille myndighetene til ansvar.
Annonse
Skal du oppfordre til sosial uro i Kina må du trå svært varsomt, og motstand mot staten må gjøres på rettmessig grunnlag.
Ethvert forsøk på å organisere direkte motstand mot de sittende sentrale myndigheter blir slått kraftig ned på.
I stedet for å protestere mot mangel på menneskerettigheter, det udemokratiske ettpartisystemet eller den utbredte korrupsjonen, gjør de kinesiske bøndene krav på det de kinesiske myndighetene lover, men som de lokale statsansatte ikke gjennomfører.
Dermed får bøndene også deler av de sentrale myndighetene på sin side.
Enorme endringer
Kinas landbruk ble kollektivisert på femtitallet. I tiden etter jobbet kinesiske bønder i fellesskap og overga nesten alt de høstet til staten.
"Ethvert forsøk på å organisere direkte motstand mot de sittende kinesiske sentrale myndigheter blir møtt med kraftig represalier. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
I 1980, etter Mao Zedongs død, ble landbruket reformert, og bøndene kan nå selv velge hva de skal dyrke og hvordan og hvor det skal markedsføres. De eier fortsatt ikke sin egen jord, men bøndene har lange fornybare leiekontrakter, ofte for 30 år av gangen.
For 30 år siden var nesten alle som bodde på landsbygda bønder. Nå har mange flyttet inn til byene for arbeid, mens mange av dem som ble igjen jobber på fabrikker.
Landsbygda har blitt kraftig internasjonalisert, og amerikanske Nike-fabrikker og taiwanske leketøysprodusenter er blant de største arbeidsgiverne.
Avsidesliggende knøttsmå landsbyer har diversifisert økonomien sin kraftig, og mange av landsbyene har direkte forhold med andre nasjoner om eksport av varer.
Men samtidig som mange bønder har tjent på et mer markedsrettet, diversifisert og internasjonalt landbruk, er det også mange som har falt utenfor, og som fortsatt lever av å dyrke jorda på tradisjonelt vis.
Annonse
De som bor i avsidesliggende områder uten gode transportmuligheter er fremdeles fattige og lite attraktive for utenlandske investorer.
Kontrastenes Kina
O’Brien sier den kinesiske landsbygda har blitt full av kontraster. Av de nesten 700 000 landsbyene i Kina har han vært i mellom 40 og 50 stykker.
Han sier myndighetene i forstedene utenfor Tianjin garanterer et 200 kvadratmeter stort hus og gratis utdanning, pensjon og helsevesen til hver registrerte innbygger.
Han forteller også om landsbyer i fjellene der innbyggerne tjener i gjennomsnitt 35 amerikanske dollar i året. Her hadde ikke barna sko, og ingen hus hadde elektrisitet eller innlagt vann.
- Men det jeg synes har forandret seg mest i Kina i løpet av de siste tre tiårene er ikke bøndenes vanskeligheter i seg selv, men de offentlige tjenestemennenes toleransenivå for visse typer demonstrasjoner.
Avgiftskutt og deregulering er eksempler på politiske grep som promoteres av sentrale myndigheter, men som blir ignorert av lokale offentlige tjenestemenn.
- For denne type protester er det en åpning. Dette er krokene de rettmessige motstanderne henger sin motstand på. Demonstrantene er folk som sier til offentlige tjenestemenn at hvis du ikke håndhever den nye loven som beskytter vår rett til å bruke jorda vår, hvorfor skal jeg høre på deg? Er du virkelig en lojal støttespiller for kommunistpartiet?
Forvirrede statsansatte
O’Brien forteller at når protestene gjøres innenfor disse rammene, blir lokale offentlige tjenestemenn ofte usikre på om de kan ignorere eller slå ned på demonstrantene, eller om de skal lytte til hva de har å si og risikere å komme i konflikt med sjefene sine.
- Noen ganger er det nesten så de sentrale myndighetene oppmuntrer bøndene til å protestere mot sine egne offentlige tjenestemenn.
"Det kinesiske økonomiske eventyret merker også den globale finanskrisen. Det kan gjøre situasjonen enda vanskeligere for de mange fattige bøndene. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
Annonse
O’Brien sier det stadig kommer signaler fra toppene i Beijing om at de sakene som bøndene klager på er rettmessige, og kanskje til og med lovlige. Dette gjelder spesielt protester mot korrupsjon.
- Siden dekollektiviseringen av landbruket i 1980 har mange offentlige tjenestemenn blitt voldsomt korrupte, utnyttende og vanskelige for kommunistpartiet å kontrollere. Situasjonen er så alvorlig at Beijing lurer på om de offentlige tjenestemennene inspirerer til sosial uro i stedet for å forhindre det.
I mange tilfeller legger derfor Beijing press på lokale tjenestemenn både ovenfra, fra de sentrale myndigheter, og nedenfra, gjennom frustrerte bønder, for å bli kvitt korrupsjon og vanskjøtsel.
- Kan føre til åpnere politikk
De aller fleste av opprørene dreier seg om ulovlig behandling og korrupsjon, men hva om bøndene begynner å protestere mot den lovlige, men undertrykkende, behandlingen som ettbarnspolitikken eller de urettferdige lovene som gir barn født i byer bedre rettigheter enn de på landsbygda?
- Hvis bøndene begynner å se på situasjonen som en oss-mot-dem-konflikt, kan vi forestille oss at noe revolusjonært kommer til å skje, men foreløpig opererer de aller fleste protestene innenfor reformrammene, sier O’Brien.
I stedet tror han dagens protester etter hvert kan føre til en åpnere politikk i Kina, og at noen grenser for det som ses på som lovlige protester kan tøyes, men ting kommer til å ta tid.
Samarbeid mellom ulike protestgrupper er både uvanlig og høyst ulovlig, selv om det de siste årene har blitt noe vanligere at advokater og intellektuelle engasjerer seg i bøndenes kamp.
Selvsikkert Kommunistparti
O’Brien mener det at Beijing tillater så mange som 90 000 protester i året kan være en indikator på hvor sikre kommunistpartiet føler seg.
- Å tillate noen protester er et av elementene i kommunistpartiets måte å legitimere seg selv på. Og det reflekterer en tro på at protestene ikke vil gå over styr.
- Hvis de hadde vært virkelig bekymret, hadde de sendt inn militæret, men det gjør de svært sjelden, sier han.
I stedet mener han kommunistpartiet først er rystet hvis de begynner å behandle bøndenes protester på samme måte som Falun Gong eller tibetanerne.
Annonse
- Å følge med på hva som skjer med disse protestene i fremtiden kan gi oss et godt bilde av hvordan det egentlig står til med de sentrale kinesiske myndighetene, avslutter O’Brien.
