Burma, som nå offisielt kalles Myanmar, har vært styrt av militæret i flere tiår. Landet er et av Asias fattigste, og regimet er beryktet for sine brudd på menneskerettighetene.

En av de etniske minoritetene i Burma er Chin-folket i den vestlige delen av landet.

En ny studie tar for seg brudd på menneskerettighetene overfor denne minoriteten og effekten i form av sult og svekket helse.

Overgrep

Forholdene er svært alvorlige for Chin-folket og mange opplever overgrep fra myndighetene.

Forfatterne bak studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLoS Medicine, mener at overgrepene kan kvalifisere som forbrytelser mot menneskeheten.

Undersøkelsene ble gjennomført i 2009 delstaten Chin, der en stor andel av Chin-folket bor.

Det ble samlet inn data fra 600 husstander i byer og landsbyer over hele delstaten. Studien sier at:
 

• Mer enn nitti prosent av husstandene var påtvunget tvangsarbeid i de foregående 12 månedene.
• Halvparten av dem hadde blitt pålagt å gi fra seg mat eller husdyr til hæren eller myndighetene.
• Mange hadde opplevd drap, tortur, voldtekt, arrestasjoner og kidnappinger.
• 43 prosent av husstandene kvalifiserte for moderat eller alvorlig sult og mange rapporterte om dårlig helse.

Økonomisk utbytting

Studien legger vekt på økonomisk utbytting og hevder at barn og voksne systematisk blir sendt ut på tvangsarbeid på veier, bruer eller bygninger. Som regel er det hæren som står bak.

Sivile tvinges også til å frakte forsyninger og våpen for de militære.

I tillegg rapporterte så mange som tre fjerdedeler av husstandene at de var tvunget til å dyrke nytteveksten jatropha.

Jatropha brukes til biodiesel og fortrenger bøndenes egen matproduksjon.

Dårlig helse

Husstander som hadde vært utsatt for mange overgrep var mer utsatt for sult og underernæring.

Studien konkluderer med at de indirekte effektene fra regimets undertrykking - i form av forverret helse - ikke må glemmes.

Burma sett under ett har en svært dårlig helsetilstand. Landet ble i 2009 utsatt for en rotte-invasjon, noe som forverret situasjonen med hensyn til tilgang på mat ytterligere.

Delstaten Chin grenser mot Bangladesh og India og har en befolkning på vel en halv million mennesker. Mange fra Chin-folket har rømt fra Burma og lever som flyktninger i India.

Ikke gerilja

Flere av de etniske minoritetene i Burma har gitt grobunn for væpnede opprør mot militærregimet.

Ifølge den nye studien er det i dag ingen militær konflikt i delstaten Chin. Forskerne peker også på at bare ti prosent av personene omfattet av studien er menn i våpenfør alder definert som mellom 15 og 65 år.

Det er derfor lite som tyder på at overgrepene kan forsvares som en del av en kampanje mot opprørere.

Undersøkelsen er basert på at trente utspørrere har reist rundt i landsbyer og byer. Svakheten ved undersøkelsen er at dataene er basert på husstandenes egne svar på spørsmålene, men opplysninger om overgrep er forsøkt etterprøvd så langt det har vært mulig.

Organisasjonen Physicians for Human Rights har stått sentralt i arbeidet med rapporten.

- Imponerende forskning

Kai Grieg er informasjonsrådgiver i FN-sambandet og tidligere leder av Raftostiftelsen. Han kjenner Burma godt, og mener opplysningene som nå kommer fram er av stor betydning.

- Det er imponerende forskningsmessig at de greier få ut denne typen data, sier Grieg til forskning.no.

Han mener at forholdene kan være verre i Chin enn i andre deler av Burma siden dette er et grenseområde der de militære har stor makt. Samtidig vil mange av metodene som regimet bruker overfor befolkningen være ens over hele landet.

Grieg utelukker ikke at helseeffektene av politikken mot Chin-befolkningen i sum overskygger enkeltovergrep som fengslinger og drap.

- Det virker sannsynlig. Strategien til militærregimet er å drepe én og skremme hundre. Folk må bruke mye energi på å holde seg unna overgrep, sier han.

Grieg sier at tvang gjennomsyrer regimets økonomiske politikk.

Fra egne møter med burmesiske flyktninger i Thailand kan han fortelle om bønder som har blitt presset bort fra jorda til fordel for oppdrettsanlegg for tropiske reker. Reker kan gi regimet eksportinntekter, men ødelegger bøndenes egen matproduksjon.

Referanse:
Richard Sollom, Adam K. Richards, Parveen Parmar, Luke C. Mullany, Salai Bawi Lian, Vincent Iacopino, Chris Beyrer: “Health and Human Rights in Chin State, Western Burma: A Population-Based Assessment Using Multistaged Household Cluster Sampling,” PLoS Medicine, 8. februar 2011.