Den norske antisemittismen

Hvilke holdninger gjorde at så mange nordmenn, uten tilknytning til nazistene, ble med på deportasjonen av jødene i Norge i 1942?

Publisert
Forskerne vil blant annet avdekke hva som kjennetegner norsk antisemittisme. (Foto: Shutterstock)
Forskerne vil blant annet avdekke hva som kjennetegner norsk antisemittisme. (Foto: Shutterstock)

Finansiert av Fri prosjektstøtte

Prosjekt er finansiert av Fri prosjektstøtte (FRIPRO). FRIPRO er et av Forskningsrådets fremste virkemidler for å fremme grunnleggende forskning av høy kvalitet, uten hensyn til om forskningen faller inn under politisk prioriterte temaer og teknologier eller ikke.
 

– Jødehat og antisemittisme er en komponent i det norske samfunnet, som både er oppe i dagen og ligger der latent. Gjennom historien har bestemte hendelser utløst økt antisemittisme og brakt ‘gamle’ holdninger opp til overflaten, sier forsker Øivind Kopperud.

Han jobber  ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, som koordinerer prosjektet «Jøden som kulturell konstruksjon i norsk offentlighet 1814–1940». Prosjektet finansieres av Norges forskningsråds frie prosjektstøtte (FRIPRO).

Skapte samfunnsholdninger

Hvordan kunne så mange nordmenn uten tilknytning til nazistene være med på deportasjonen av jødene i Norge i 1942 uten synderlige motforestillinger? Mange har undret seg. Holdningene som gjorde dette mulig, må nødvendigvis ha blitt skapt i tiden før. Nå leter forskerne etter opphavet og drivkreftene bak disse holdningene.

FRIPRO-prosjektet «Jøden som kulturell konstruksjon i norsk offentlighet 1814–1940» studerer trekk ved de store samfunnsinstitusjonene, først og fremst populærkulturen, kirken og pressen, som kan forklare hvordan bildet av jøden ble konstruert.

Forskerne har fulgt debatten i avisene, både rikspresse, lokalaviser og de gamle bondeavisene. De har studert gamle karikaturtegninger sammen med bøker, filmer, taler, avisartikler og debattinnlegg. Mange av kildene har forskerne samlet i en egen database, som også kan være tilgjengelig for ettertiden.

Tidligere forskning på dette temaet har vært fragmentert og har fokus på enkeltaktører i historien. Nå er samfunnsperspektivet lagt til grunn for forskningen, og fokuset er på tendenser i samfunnet og samfunnsinstitusjonene. Dette er nytt.

– Prosjektet belyser også de positive bildene av jøden i norsk offentlighet. Jøden kunne fungere som representant for det moderne, det urbane, for kapitalismen eller liberalismen. Men på samme måte som dette for mange var positive bilder, var bildet av jødene som representanter for disse ulike retningene også utpreget negativt for mange, forteller Kopperud.

Den eneste synagogen i Oslo ligger i Bergstien ved Sankthanshaugen. (Foto: HiB)
Den eneste synagogen i Oslo ligger i Bergstien ved Sankthanshaugen. (Foto: HiB)

Den norske antisemittismen

For første gang håper forskerne å få frem et klart bilde av hva som typisk har kjennetegnet den norske antisemittismen. Forskerne viser blant annet hvordan antisemittismen i Norge har gått gjennom flere faser gjennom årene fra 1814 og frem til andre verdenskrig.

Forskerne er også enige om at antisemittisme er en del av det norske samfunnet som ligger der, men som sjelden kommer frem i lyset og snakkes om i det offentlige rom – kanskje frem til nå. Bestemte hendelser kan utløse denne sovende antisemittismen.

– Kunnskap om hvilke mekanismer i fortidens samfunn som utløste jødehat, kan hjelpe oss å forstå hvilke mekanismer som er i sving i dag, når holdningen til f.eks. det å bruke «jøde» som skjellsord har endret seg så kraftig i løpet av noen få tiår.

– Å bruke ordet «jøde» som skjellsord ville sannsynligvis vært langt mer uakseptabelt i 1980. I dag er det ikke lenger tilfelle, slik den nye rapporten fra Undervisningsetaten i Oslo har dokumentert. Grensene for hva man kan og ikke kan si om jøder har endret seg, sier Kopperud.

Gamle stereotypier lever

Historikerne ved Holocaust-senteret er også i ferd med å undersøke bildet av jøden i dagens samfunn. En delstudie av FRIPRO-prosjektet er en kvalitativ studie blant et lite antall unge voksne i aldersgruppen 18–30 år om deres holdninger til jøder.

– Et av de mest interessante funnene i denne undersøkelsen er at gamle stereotypier fortsatt lever, selv blant unge mennesker. De gamle stereotypiene om «pengejøden» og «finansjøden» finnes fortsatt, forteller forsker Synne Corell.

Et annet interessant funn er at ungdom var langt mindre israel-kritiske enn forskerne hadde trodd, sett i lys av norsk opinion for øvrig.

Lenke:

Forskningsrådets program  Fri prosjektstøtte (FRIPRO)