Flere journalister drept

Stadig flere journalister blir drept, men bare et fåtall av drapssakene ender i retten.  Newzealandsk studie slår fast at antall drepte mediearbeidere mer enn doblet seg fra år 2002 til 2006.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Drap på journalister og andre mediearbeidere blir vanligere. Aller farligst er det i Irak, hvor 49 journalister mistet livet i 2006. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"

I årene 2002-2006 ble over 370 journalister drept rundt i verden. Under 25 prosent av drapene har resultert i arrestasjoner eller rettslig forfølgelse av gjerningsperson(er).

- Å etterforske og offentliggjøre drap på journalister er svært viktig for internasjonal sikkerhet og velferd, sier George Thomson, en av forfatterne bak studien, som ble publisert i Journal of Epidemiology and Community Health.

- Dessverre ser vi at bare et fåtall av drap på mediearbeidere etterforskes og ender opp med arrestasjoner og rettsforfølgelse, sier Thomson til til forskning.no.

Antall drepte mediearbeidere mer enn doblet seg fra 41 i år 2002 til 104 i 2006. I 2006 ble 49 journalister drept bare i Irak.

Ifølge the Committee to Protect Journalists har flere journalister blitt drept under krigen i Irak enn under Vietnamkrigen og andre verdenskrig.

Journalister lever farlig i opposisjon

Folk som jobber i media er ofte direkte i opposisjon til grupper og regjeringer som tjener på korrupsjon, som styrer ved hjelp av rå makt - eller som ikke er ansett som legitime av store deler av samfunnet.

- Slike grupper og myndigheter får kontroll over motstandere og kritikere ved å bryte loven, utøve vold eller å drepe. Det sier seg selv at journalister og andre mediearbeidere lever farlig i slike land, forklarer Thomson.

Forskerne gikk gjennom fem ulike databaser for drap på mediearbeidere og regnet med alle drapene som var oppført i minst to av disse registrene. Det var 370 drap som passet dette kriteriet.

Deretter undersøkte de landene hvor mediearbeiderne ble drept, og vurderte dem i forhold til syv ulike sosiopolitiske rangeringer.

Hjemlandet farligst

Studien slår fast at de aller fleste mediearbeiderne ble drept i sine hjemland. 89 prosent av alle drapene på journalister, fotografer og kameraoperatører skjedde i landet medarbeiderne kom fra. Disse landene var i hovedsak utviklingsland.

Av de 40 utenrikskorrespondentene som døde, ble 31 drept i konfliktsoner som Afghanistan, Elfenbenskysten, Irak, Vestbredden, Gaza og Somalia.

Totalt var de 40 drapene på utenrikskorrespondenter spredd utover 13 land, men 25 av dem fant sted i Irak.

- En av grunnene til at utenlandske mediearbeidere ikke er like utsatt som lokale, er at det har blitt vanligere med kraftigere sikkerhetstiltak rundt journalister og andre som arbeider i konfliktsoner, sier Thomson.

Han nevner systemet hvor journalister reiser sammen med og blir beskyttet av soldater i en krigssone, slik mange representanter for amerikanske tv-stasjoner og aviser gjorde i begynnelsen av krigen i Irak.

- Fører til selvsensur

Drap på journalister og andre mediearbeidere kan føre til at media sensurerer seg selv, av frykt for å komme i konflikt med myndigheter eller andre truende elementer i samfunnet.

- Dette har negative ringvirkninger på mange ulike samfunnsplan. På det globale plan fører drap på journalister til usikkerhet rundt internasjonal handel og sikkerhet,  slår forskerne bak studien fast.

- Men vi fant også noen ustabile, såkalte mislykkede stater hvor det ikke var registrert noen drap av journalister, som for eksempel i Etiopia.

Begrepet mislykket stat (failed state) brukes om et land som har mistet kontroll over egne landområder, der det er svak regjeringsmakt og hvor myndighetene ikke klarer å opprettholde grunnleggende tjenester som strøm og vann. Mislykkede stater er ofte preget av svartebørs, korrupsjon, sivil ulydighet eller terrorisme.

Thomson sier at grunnen til at mange av disse landene ikke har hatt drap på journalister er fordi media ofte sensurerer seg selv for å unngå konflikt med myndigheter eller andre.

I Etiopia ble 18 mediearbeidere fengslet i 2006, men ingen ble drept. Reportere Uten Grenser skriver i sin årlige rapport at myndighetene truer journalister med svært strenge fengselstraffer og at media derfor må være svært forsiktige.

Andre land med mye korrupsjon, vold og terror, men hvor det ikke var registrert noen drap på mediearbeidere, var Burundi, Tsjad, Egypt, Liberia, Nord Korea, Usbekistan og Zimbabwe.

Kina – total kontroll

- I Kina, for eksempel, som har en såpass lang historie med statskontrollerte medier, er det så og si umulig for en journalist å komme i en posisjon der han eller hun står i fare for å bli drept.

- Det er fordi journalister enten driver selvsensur eller sitter i fengsel allerede, sier Thomson.

Ifølge Reportere Uten Grenser sitter over 100 journalister og bloggere fengslet i Kina og 55 av disse har blitt fengslet siden det ble avgjort at landet fikk OL.

Utenlandske journalister har blitt lovet større bevegelsesfrihet i forbindelse med lekene, men dette ser ikke ut til å gjelde fullt ut når journalister vil dekke noe som ikke har direkte med OL å gjøre.

"I Kina ble to lokale journalister drept fra 2002-2006. I forhold til folketallet er ikke dette så mye, men Thomson sier at kinesiske myndigheters jerngrep om media gjør at journalister sjelden kommer i konflikt med myndighetene. (Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)"

I mars i år ble et team fra BBC World Service arrestert etter å ha dekket et opprør i Hunan-provinsen, hvor bønder og politi braket sammen over en dobling av transportpriser.

Da en av BBC-journalistene gjorde politiet oppmerksomme på de nye retningslinjene for utenlandske journalister, ble han fortalt at dette bare gjelder for nyheter som har med OL å gjøre.

I sin 2008-rapport lister Reportere Uten Grenser 180 episoder hvor utenlandske journalister har blitt truet, overvåket eller trakassert av kinesiske myndigheter.

Sannsynligvis flere enn 370 drap

I tillegg til de 370 drapene som ble undersøkt i studien, så forskerne også på over 200 andre dødsfall som, ifølge registrene, ble ansett som mistenkelige.

- Ved minst 60 av disse 214 drapene så det ut som om myndigheter forsøkte å dekke over drap, sier Thomson.

Men for å kunne gjøre en kvantitativ studie av drap på mediefolk, var forskerne avhengige av å forholde seg til offisielle tall, legger han til.

- Dette betyr at det kan være flere drap enn de 370 vi har oppgitt, men det er dessverre for krevende for oss å gå igjennom hvert enkelt mistenksomme dødsfall for å slå fast om det virkelig var et drap, sier Thomson.

Han forteller at tall på drepte mediearbeidere ofte er svært omstridte.

Forskerne har valgt å bruke begrepet mediearbeider fordi de i tillegg til journalister også ser på drap av tolker, fotografer, redaktører og kameraoperatører. De har valgt å ikke ta med drap på mediearbeidernes sikkerhetsvakter.

Videre studier

- Vi har planlagt en videre to-årig studie, og så langt ser tallene dramatiske ut. Reportere Uten Grenser rapporterer at det var minst like mange drap på journalister og andre mediefolk i Irak i 2007 som det var i 2006.

- Dette tyder på at amerikanernes økning i antall tropper i midten av 2007 ikke har hatt noen innvirkning på mediefolks sikkerhet i landet, sier Thomson.

Han forteller at videre studier, og det å identifisere risikofaktorer, kan hjelpe internasjonale og lokale forsøk på å beskytte mediearbeidernes liv - og kanskje gjøre journalistisk arbeid mindre farlig i utsatte soner.

Referanse:

G. Thomson et al., Killing the Canary: the international epidemiology of the homicide of media workers, Journal of Epidemiology and Community Health, issue 62, 2008

Lenke:

Otago University

Powered by Labrador CMS