Konfliktskadde Kongo

Konflikten i Kongo er lang som røttene på et gammelt tre. Den har blusset opp blant annet på grunn av jordmangel, en råtten og illegitim hær, og menneskers frykt for å miste rettigheter og liv.

Publisert
(Foto: Wikimedia Commons)
(Foto: Wikimedia Commons)

Den demokratiske republikken Kongo

Hovedstad: Kinshasa

Innbyggertall: ca. 66 millioner

Republikk: Joseph Kabila som president

Må ikke forveksles med Republikken Kongo, som er det mindre nabolandet i vest.

Omtrent fire ganger større enn Frankrike

Belgisk koloni fram til 1960   

President Mobutu styrte landet diktatorisk frem til 1997   

Opprørslederen Laurent Kabila tok over med hjelp av bl.a. Rwanda  

Laurent Kabila drept i 2001  

Hans sønn, Joseph Kabila lovlig valgt president i 2006

Konflikten

Kongo har vært herjet av konflikter i mange tiår.

Den FN-støttede regjeringshæren, og en rekke småmilitser, kriger mot opprørsstyrken til Laurent Nkunda.

Området Nord-Kivu er en grensesone mellom  førkoloni-kongedømmer og løse skogsamfunn. Her er det alltid mye migrasjon, som har ført til mange landkonflikter og kamp om landets rike naturressurser.

Mange i høye posisjoner tjener på krigen fordi den gjør det mulig å tjene penger på ulovlig mineralutvinning.

Minoritetene hutuer og tutsier i Kongo har lang konflikthistorie. Tutsiene ble favorisert av belgierne, men etter kolonislutt snudde stemningen i området; 800.000 tutsier ble drept i folkemordet i Rwanda i 1994.

Rundt 250 000 mennesker har dratt hjemmefra for å flykte fra kampene. Mange tusen barn blir tatt fra familier og rekruttert som barnesoldater.

Seksuell vold mot kvinner og jenter er  nå så omfattende at det kalles en voldtektsepidemi.

Kilder: Fafo, Redd Barna og Care Norge

- Jeg har sjelden sett så mye frustrasjon og paranoia som i Kongo sier Fafo-forsker Morten Bøås.   

Han var i Goma, hovedstaden i provinsen Nord-Kivu der mye av konflikten nå utspiller seg, den kvelden da nåværende president Joseph Kabila ble innsatt i 2006 med verdenssamfunnets støtte.   

Den samme kvelden ble to forretningsmenn, begge tutsier, drept ved en regjeringskontrollert veisperring utenfor byen Sake. Den kongolesiske tutsiopprørslederen Laurent Nkunda gikk rett til stormangrep, og den gamle konflikten var i gang igjen.  

- I et så splitta samfunn som Kongo, der frontene er så polariserte, fører ikke et valg med flertallseier til forsoning. Her forsterket det frontene, sier Bøås til forskning.no.   

Hutuer og tutsier – dyp konflikt   

"Den demokratiske republikken Kongo."
"Den demokratiske republikken Kongo."

«Naboer hakket naboer til døde i deres hjem, og kolleger hakket kolleger til døde på jobben. Leger drepte sine pasienter, og lærere drepte sine elever. I løpet av noen dager var tutsi-innbyggerne i mange landsbyer så godt som utryddet»   

Slik beskriver den amerikanske journalisten Philip Gourevitch nøkternt det som skjedde i 1994 da Interahamwe-militsen (hutuer) spilte en viktig rolle under massakren på rundt 800 000 tutsier og moderate hutuer i Rwanda.   

Mange av hutuekstremistene(militsen FDLR) som nå kjemper på side med Kongos regjeringshær mot tutsiopprørsleder Laurent Nkunda, var en del av regimet i nabolandet Rwanda som deltok i folkemordet i 1994. Disse ble jaget over grensen til Kongo av blant andre Nkunda.  

Nå frykter tutsiene som har kommet fra Rwanda til Kongo for sine rettigheter; at de vil bli kastet ut av Kongo, at statsborgerskapet dere skal bli ugyldig og at de ikke skal ha rett til land å dyrke.   

Tutsiopprørslederen Laurent Nkunda (Foto: REUTERS/Skanpix
Tutsiopprørslederen Laurent Nkunda (Foto: REUTERS/Skanpix

- Nkunda vil nå forsvare tutsiene med et hvert tilgjengelig middel, sier Bøås til forskning.no.

Nokså legitim president, men illegitim hær  

Da Kongo skrev fredsavtale i 2003, kunne de ha gjort som for eksempel Liberia; å avvæpne hele landet. I stedet valgte landet såkalte “integrerte brigader”. De ulike militsgeneralene fikk beskjed om å bringe sine menn med våpen til et bestemt sted. Så ble disse innrullert i regjeringshæren.   

- De trodde at når de fikk valgt en legitim regjering, ville regjeringshæren automatisk bli legitim. Kabila selv er nokså legitim, men han har en illegitim hær. Det er nettopp dette som er så vanskelig for FN å forholde seg til når de sender styrker.   Regjeringssoldatene evner ikke mye annet enn å røve, plyndre og voldta.  

- Dessuten tjener mange i regjeringshæren på en uklar situasjon; det vi kaller “ikke fred – ikke krig situasjon”. Det gjør det mulig for generaler og militsledere å drive illegal mineralutvinning, og å holde på store landområder, sier Morten Bøås.   

De siste månedene er rundt en million mennesker på flukt, og meldinger går ut på at flere hundre tusen kvinner er blitt voldtatt, både av regjeringshæren, FN-styrkene og Laurent Nkundas menn.   

Diamanter og andre politiske interesser  

Flere rapporter, blant annet fra FN, forteller om hvordan utenlandske gruveselskaper og en liten regional elite, sammen plyndrer Kongo for gull, diamanter, kobber, uran og koltan, som er en viktig ingrediens i mobiltelefoner.   

- Men for Laurent Nkunda handler nok dette mindre om personlig vinning, og mer om store ambisjoner. Han ser på seg selv som en man med en misjon, og det er å forsvare tutsiene, sier Bøås.  

Nkunda krever også at kongolesiske tutsier som sitter i flyktingeleire i Rwanda skal få komme tilbake til Kongo med garantert sikkerhet.

Selv om Rwanda og Nkunda selv benekter det, har Nkunda blitt anklaget for å løpe Rwandas ærend.  

- Rwanda har en BNP som er større enn det landet har mulighet til å produsere selv. Det er overraskende hvis ikke Nkunda fungerer som en slags gateway for å få Kongos ressurser ut til Rwanda, sier Randi Solhjell som er forsker ved NUPI.   

Rwanda lar på sin side Nkunda passere med våpen og annet utstyr over grensen til Kongo.  

De unge og jordløse blir soldater  

Hvorfor kan man ikke dele ressurser og jord i et så stort land?   

- I Kongo driver man som oftest svedjebruk, så mye av jorda ligger brakk av gangen. Og på grunn av den kraftige befolkningsveksten, blir det ikke nok til alle, sier Bøås.  

- I kjølvannet av dette har det vokst fram en hel klasse av unge jordløse menn, som ikke får etablert seg i voksenlivet. De får ikke giftet seg, og de blir et lett bytte for militslederne. Det fører dem inn i de ulike militærgruppene, og til illegal mineralutvinning.    

Flyktingeleir i Øst-Kongo (Foto: © EC/ECHO/François Goemans)
Flyktingeleir i Øst-Kongo (Foto: © EC/ECHO/François Goemans)

- De unge jordløse kongoleserne ser kanskje ikke noen annen framtid for seg selv, sier han til forskning.no.   

Hva må til for fred i Kongo?   

- Det er nødt til å bli en demilitarisering av Nord-Kongo, sier Bøås.  

Han mener dessuten at det vil bli viktig å vedta et minoritetsvern, slik at Nkunda ikke får handlingsrom med argumentet om å forsvare tutsiene

- Dessuten er kampen om land noe man sliter med i stort sett hele Afrika nå. Europeiske eksperter hopper ofte glatt over det spørsmålet, men det kan fungere, fordi disse folkegruppene tross alt har klart å jobbe side om side før, sier han.   

Bøås kritiserer også FN for ikke å ha avmilitarisert hutumilitsen FDLR.

- Men det spørs vel om FN har lyst til å gå inn i en jungelkrig med FDLR. Det har vært gjentatte avtaler om å avvæpne dem, men dette har ikke FN gjort. Det gitt Nkunda handlingsrom, og gitt regjeringshæren et inntrykk av at de kan gjøre hva de vil, sier Bøås.  

Denne uka sier Nkunda at han vil støtte en fredsprosess for Øst-Kongo som skal forhandles fram av FN-utsending Olusegun Obasanjo, og at han vil åpne en korridor for humanitær hjelp til flyktinger.    

For selv om konflikten har lange og mange røtter som må jobbes med, er det menneskene som lever midt i kampene som nå har førsteprioritet.