Hvis du noen har gang har trodd nesa di lignet en jumbojet, kan du ta det med ro. Britiske forskere har funnet at nesa er langt mer komplisert. Den skaper enda flere luftstrømninger og virvler enn en flyvinge.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Luftflyten gjennom nesa er blant de mest innviklete i kroppen, og enda mer komplisert enn blodstrømmen gjennom hjertet - en labyrint av trange passasjer, hulrom, folder og riller. Selv luftstrøm over vingen på en jumbojet blir småtteri i forhold til virvler, ?bakevjer’ og tilbakestrømninger inne i nesa.
"Dataillustrert luftflyt gjennom nesa. Lufta pustes inn til høyre på bildet."
- Nesas geometri er svært kompleks, og har til forskjell fra en flyvinge ingen rette linjer eller enkle kurver, forteller doktor Denis Doorly ved Imperial College London.
Vanskelig neseterreng
Hva som skjer inne i nesa har så langt vært vanskelig å finne ut av fordi passasjene er trange og små sonder vil forstyrre luftstrømmen. Neser fra døde dyr kan heller ikke brukes fordi luftveiene blir helt annerledes når de tørker ut.
Sammen med professor Bob Schroter begynte Doorly for to år siden å lage et nøyaktig kart over nesas indre luftveier ved å datascanne pasienters neser.
Bildene ble koblet sammen til en tredimensjonal modell og foret inn i en 3D-printer som skar en modell i myk gips, dobbelt så stor som vanlig nesestørrelse. Utenpå denne støpte de den endelige modellen i gjennomsiktig silikon, som dermed fikk innvendige hulrom nøyaktig lik en ordentlig nese.
Vann i sakte kino
For å undersøke luftflyten pumper forskerne vann med små fargekuler gjennom “neseveien” og tar det hele opp på hurtige digitalkameraer. De bruker vann i stedet for luft fordi vannstrømmen oppfører seg likt - men ti ganger saktere.
"Fargestoffer viser endringer i flyten. En liten økning i innpusten får lufta til å virvle mer bakerst i luftveiene (det blå området på det nederste bildet)."
- Vi ønsker å finne ut nøyaktig hva som skjer i alt fra rolige pust til raske sniff, sier Bob Schroter.
Spørsmålet er om modellen virkelig ligner en ekte nese. For å sjekke kjørte Schroter og Doorly den nylig gjennom en full datascanning og sammenlignet med de opprinnelige pasientbildene. Nesemodellen stemte 99 prosent.
Bedre kur for tette neser
Prosjektet har blant annet avdekket nøyaktig hvorfor vi må snuse dypt inn når vi lukter på blomster. Lufta trenger stor fart for å nå fram til luktreseptorene øverst oppe i nesa. Strukturen i nesa får lufta til å virvle rundt reseptorene, for å gi dem en ekstra god mulighet til å plukke opp duften. Dette er noe luktforskere lenge har trodd, men ingen før har påvist.
Det nye “nesekartet” kan gjøre det enklere for kirurger å operere - og kanskje også føre til bedre medisiner mot tette neser, håper forskerne. Men det er fortsatt noen snufs fram til den tid.
Referanse:
Artikkel i Biotechnology and Biological Sciences Research Councils tidsskrift Business
